House of Math-logo

Bloggartikler

Forfatter av House of Math bloggartikkelJohan Holst · 

5 tips til skriftlig eksamen

Skriftlig eksamen kan være en stressende situasjon. Du har som regel 5 timer på deg, og mange synes det er overveldende å skulle rekke alt på den tiden. Her kommer noen tips som kan hjelpe deg å stresse ned, og holde hodet kaldt gjennom hele prøven!

1. Løs gamle eksamensoppgaver!

Det beste tipset til skriftlig eksamen er å være grundig i forarbeidet. Jo bedre forberedt du stiller på eksamen, jo tryggere vil du føle deg på eksamen. Et av de beste tipsene til forberedelser er å gå gjennom gamle eksamensoppgaver. Det gir en god forståelse av hvordan eksamen kommer til å se ut og vil gi tilsvarende oppgaver.

House of Math har løsningsforslag til gamle eksamensoppgaver i matematikk på ungdomsskolen og videregående.

2. Kom forberedt og møt opp i god tid.

Vær forberedt til eksamen! Ha med hjelpemidlene som er tillatt, husk god mat og drikke. Hvis du føler deg forberedt vil det gi et ekstra gir. Planlegg å møte opp i ekstra god tid slik at du føler deg forberedt.

3. Les nøye gjennom oppgavene!

Under eksamen er det viktig å lese oppgavene nøye. Vær ekstra nøye når du går gjennom oppgavene, og les gjerne gjennom to ganger. Da er du helt sikker på at du har fått med deg det som står i oppgaveteksten. Det er lett for å lese av oppgaven feil, og man gjør seg en stor tjeneste ved å gjøre lese nøye gjennom oppgavene.

4. Ta pauser - spis og drikk!

Under eksamen kan man lett føle seg litt kokt i hodet. Da er det lurt å spise å drikke godt underveis. Ta gjerne med noe sunn og god mat. Dersom det er tillatt med luftepauser er dette en god mulighet for å lufte hjernen litt. Skriftlig eksamen varer som oftest i fem timer. De siste minuttene kan ofte føles lenge, men dersom du tar jevnlige pauser, og får i deg god mat og drikke vil dette hjelpe konsentrasjonen.

5. Se gjennom oppgavene når du er ferdig!

Når du er ferdig, kan det være fristende å levere inn med en gang. Men dersom du har tid anbefales det å gå gjennom oppgavene. Det kan gjøre at du unngår slurv og vil gi en ekstra trygghet.

Hos House of Math tilbyr vi mentorer som kan hjelpe deg til å bli klar til skriftlig eksamen!

Tenåringsgutt som har skriftlig eksamen
Forfatter av House of Math bloggartikkelGeorg Hove Zimmer · 
Ung jente som prøver å løse mattestykke på tavla

Hvordan bli god i R-matte

Synes du R-matte er vanskelig eller lurer på om dette er matten for deg? Det kan være emner som er helt nye og kapitler som virker kompliserte og lange. Fortvil ikke, her kommer House of Math sine beste tips og triks for å bli god i R-matte og holde motivasjonen oppe!

Motivasjonen

Først og fremst må du finne ut hvorfor du ønsker å bli god i matte. R-matte vil gi deg veldig mange gode muligheter til valg av studie: ingeniør, økonomi, medisin og lærer, rett og slett nesten uansett hva du vil studere og jobbe med, så vil du dra nytte av veldig mange av temaene du lærer i R-matte, så hvorfor ikke lære seg det med en gang? Hvis du har et ønske om å bli god i matte, så vil også motivasjonen komme etter hvert! Lær deg gode studieteknikker fra House of Math som kan bidra til økt motivasjon!

Forståelse

Mange tenker på matte som et puggefag, noe det kan føles som enkelte ganger, men det handler i bunn og grunn om en forståelse. R-matte er en type matte som baserer seg på grunnleggende metoder som bygger på hverandre. Algebra og likninger, derivasjon og integrasjon, enhetssirkelen og vektorer er alle temaer som kan virke vanskelig, men så fort du får teken på det ene så vil det andre blir lettere. Så prøv å få en god forståelse for disse byggeklossene i matematikken! Still spørsmål og bruk de ressursene som er for å forstå konseptene. Gjør det til en vane å bruke videochat med mentorer når du arbeider med temaer du synes er vanskelig! Mentor-on-demand gir deg muligheten til å få hjelp til den matten du arbeider med til enhver tid. Videoer eller forklaringer på internett kan gjøre det lettere å forstå enn å bare lese i boken. Få den beste mattehjelpen du kan få med din private mentor fra House of Math her!

Øvelse gir mestring

Matte er som alt annet, jo mer du jobber med det jo flinkere blir du. En følelse som gjør det man holder på med gøy, nesten uansett hva du jobber med, er mestringsfølelsen. Det er garantert morsommere å jobbe med matte når kjenner på mestringsfølelse. Gjør enklere oppgaver helt til du har full kontroll, deretter kan du jobbe deg oppover til litt vanskeligere oppgaver. På den måten vil du alltid kunne se tilbake på arbeidsøkten og se at flere oppgaver er løst. Sitter du fast på et tema eller en oppgave så kan du få en kort videokonsultasjon fra en mentor, eller spørre i chatten som er døgnåpen. Våre mentorer hjelper deg å komme deg videre.

Ressurser

Alle er forskjellige, og alle lærer best på ulikt vis. Noen lærer best av å lese hvordan det skal gjøres, andre av å se hvordan det skal gjøres. Hvis du synes matteboken er stor og komplisert, bruk andre ressurser. På internettet har du ressurser for enhver smak, enten om du lese en tekst, se en video av en som forteller eller se en video av noen som visualiserer konseptet. House of Math gir deg mange av disse ressursene, der alle er satt i system og du kan finne de som er skreddersydd for deg!

Eksamensoppgaver

Hvis du har motivasjonen og ønsket om å gjøre det bra i matte så kommer du langt, men det kan fortsatt være vanskelig å få den karakteren du ønsker. Når du leser til tentamen eller eksamen så kan det være fristende å gjøre så mange oppgaver i boken som mulig. Dette kan være en fin måte å lese på, men det er absolutt en anbefaling å gjøre tidligere eksamensoppgaver! Selve oppbyggingen av eksamen er lik fra år til år, og det er mange temaer som går igjen. Å løse gamle eksamensoppgaver er en av de aller beste måtene å lese til tentamen eller eksamen på. House of Math har en samling med mange eksamensoppgaver med tilhørende løsningsforslag, som er veldig verdifullt for å bli god i matte til nettopp tentamen eller eksamen. 

Oversikt og tette hull

Har det hendt at du kommer noen måneder ut i semesteret og føler det er litt overveldende? Det skjer den beste, og det er veldig lurt å prøve å få en fullstendig oversikt over hva som er pensum og hva du faktisk trenger å lære. Se i pensumlisten og gjøre noen oppgaver til hvert av temaene, gjerne noen eksamensoppgaver om du føler at du har kontroll. Jobb deg gjennom pensum og få en oversikt over hvor kunnskapshullene befinner seg og gjør det du kan for å tette dem! Gjør det til en vane å ha den døgnåpne chatten til House of Math tilgjengelig når du leser på temaer som du synes er litt vanskelig, så har du veldig god hjelp et tastetrykk unna uansett hvor du er! Repeter det du kan av oppgaver for å få dette til å sitte i fingertuppene. Om du synes det er vanskelig så vil du få ekstrem god hjelp ved å sette opp noen timer med privatundervisning før en stor prøve! Dette gjør at du får all den hjelpen du trenger og du får faste rutiner på øvingen din som er tilpasset akkurat deg! En fasit for å bli bedre i matematikk er å regne mange oppgaver og ikke minst riktige oppgaver.

Forfatter av House of Math bloggartikkelAstrid Heimsjø  · 
Distrahert gutt som leker med katten sin mens han gjør skolearbeid

Hvordan unngå distraksjoner når du jobber med skole

De fleste som har gått på skole kjenner seg nok igjen i at skolearbeidet ofte tar dobbelt så lang tid som planlagt. Det er lett å la seg forstyrre av lyder, andre folk i nærheten, og ikke minst telefonen og sosiale medier. Dette kan oppleves veldig frustrerende, gjøre at du bruker unødvendig mye tid på skolearbeid og ikke får tid til andre aktiviteter. Heldigvis finnes det ulike teknikker for å unngå distraksjoner, og i denne artikkelen får du med deg noen nyttige tips og triks.

Legg bort mobilen

Telefon og sosiale medier er velkjente tidstyver, og når vi kjeder oss er det ofte veldig fristende å gå inn på Snapchat eller TikTok. Så hvordan skal vi klare å ikke ta opp telefonen når skolearbeidet er kjedelig eller vanskelig? Det mest åpenbare tipset er å legge telefonen i et annet rom og skru av lyden. Dermed krever det mer innsats å få tak i den, og det får deg kanskje til å tenke deg om en gang ekstra først. Andre tiltak som gjør terskelen for å sjekke telefonen litt høyere, vil kunne ha god effekt. Mange bruker appen Hold, der du får poeng som du kan veksle inn i gavekort, som premie for å ikke sjekke mobilen. Slike hjelpemidler kan gjøre det lettere å la telefonen være i fred, men i bunn og grunn handler det det om å motstå fristelsen og holde ut med det kjedelige skolearbeidet.

Pomodoro-teknikken

Ofte kan det føles mer overkommelig å jobbe med skolearbeid (eller noe annet kjedelig) dersom det bare er for en kort periode. Det kan derfor være lurt å sette seg et spesifikt tidsintervall der man skal jobbe aktivt, og deretter ta en kort pause. Pomodoro-teknikken bygger på nettopp dette: du setter en timer på 25 minutter, og jobber helt til tiden har gått ut. Deretter tar du fem minutters pause. Dette repeteres 4 ganger, og deretter tar du en lengre pause. Teknikken gjør at du blir tvunget til å huske å ta pauser, noe som gjør at du konsentrerer deg bedre når du begynner å jobbe igjen. Teknikken kan selvsagt tilpasses, og dersom du vil jobbe i 15 minutter eller i en time av gangen, vil det også fungere. Det viktige er å ta jevnlige pauser og å ikke jobbe for lenge uten stopp.


Arbeidsro er avgjørende

Stedet du velger å sitte og jobbe med skolearbeid burde gi deg tilstrekkelig med arbeidsro. Prøv å utsette deg for så lite distraksjoner som mulig, det vil si medelever, visuelle inntrykk, trafikk og andre forstyrrelser. Forsøk å finne et stille sted, der skolearbeidet er det mest interessante, (og eneste) i nærheten. Lyddempende headset er et godt alternativ dersom du ikke har mulighet til å sitte i rolige omgivelser.

Det finnes altså flere tiltak du kan gjøre for å minimere distraksjonene som hindrer deg i å jobbe effektivt med skolearbeidet. Dersom du kommer inn i gode rutiner så tidlig som mulig, legger du grunnlaget for gode vaner i fremtiden!

Forfatter av House of Math bloggartikkelAstrid Heimsjø · 
Ung barista som serverer kaffe

Hvordan kombinere skole og jobb

Jobb ved siden av skole eller studie er perfekt for deg som ønsker både en ekstra inntektskilde og en verdifull jobberfaring. Likevel er det ingen hemmelighet at det kan være utfordrende å kombinere skole og jobb, spesielt i perioder der skolearbeidet krever mye. I denne artikkelen finner du tips til å håndtere nettopp dette!

Jobb effektivt

Sørg for at du jobber effektivt når du gjør skolearbeid! De fleste elever og studenter kjenner seg nok igjen i opplevelsen av at man har sittet og jobbet med skole i mange timer, men likevel ikke fått gjort noe særlig. Det er ofte mange distraksjoner på skolen, og kombinert med en manglende plan for skolearbeidet fører dette ofte til ineffektivt arbeid. Du kan lese om teknikker for å unngå distraksjoner her. Dersom du finner ut hvordan du kan jobbe mest mulig effektivt med skole, kan du spare mye tid! Et godt tips er å sette deg konkrete mål og legge en plan for hvordan disse skal nås. Sett deg mål for hvilke deler av pensum du vil lese hver måned, hver uke, og til slutt hver leseøkt. Tenk også gjennom hva som bidrar til at du arbeider fokusert, og hva som distraherer deg. Jobber du best alene eller sammen med andre? Hvor ofte trenger du en pause for å fokusere best mulig? Jobber du mer eller mindre effektivt av å ha det helt stille rundt deg? Ved å reflektere rundt dette og i tillegg legge konkrete planer for lesingen, vil skolearbeidet ditt trolig bli mer effektivt, og det vil ikke ta mer tid enn nødvendig. Dermed frigis mer tid til jobb og fritid!

Sett grenser

Det er viktig å gjøre tiltak for at skolen ikke tar mer tid enn nødvendig. For de fleste vil det likevel være aller viktigst å ikke la jobben gå utover skolearbeidet. Vi går på skolen for å lære, og dersom en jobb hindrer oss i dette er det ikke sikkert den er verdt det. Et viktig tips til deg som kombinerer skole og jobb er å sette klare grenser på jobben. Tenk gjennom hvor mye du realistisk sett har tid og energi til å jobbe, og vær åpen om dette allerede på jobbintervjuet. Husk at du som arbeidstaker har rettigheter, og at du ikke skal jobbe mer enn det som er avtalt i kontrakten din. Informer også arbeidsgiveren din så tidlig som mulig om perioder der skolen krever mer tid enn normalt, slik som eksamensperioder. Arbeidsgivere som ansetter elever og studenter er klar over at eksamensperioder begrenser arbeidskapasiteten, og vil ofte forsøke å ta hensyn til dette. Det kan være en god løsning å øke arbeidsmengden i skoleferier, og jobbe litt mindre parallelt med skolen. For mange elever og studenter fungerer det godt å kun jobbe i sommerferien, for eksempel gjennom et internship, og tjene opp penger til det påfølgende året. Tenk gjennom hva som passer din hverdag og dine behov før du søker jobb, og vær åpen om kapasitetsnivået ditt!

Balanse i hverdagen

Vi skal alle ut i arbeidslivet etter endt skolegang, og det er en fordel å være forberedt på noe av det som venter. Å kombinere skole og jobb er også en god måte å trene seg på å prioritere og å bruke tiden effektivt. En deltidsjobb vil løfte CV-en din et hakk eller to, og fordelen er ekstra stor dersom deltidsjobben er innen fagområdet du ønsker å jobbe med etter endt skolegang. Dersom du er spesielt interessert i en spesifikk bransje eller bedrift kan det være lurt å sjekke ut om de lyser ut noen deltidsstillinger på deres nettside (her er vår). Dette kan gi deg en sjanse til å få både et innblikk i og en fot innenfor bransjen du ønsker å jobbe i! Det er altså en rekke fordeler ved å jobbe ved siden av skolen, men ikke glem at fritid og sosialt liv også er viktig for å klare å prestere. Å finne en balanse er viktig for det meste i livet, og dette gjelder så absolutt kombinering av skole, jobb, og de andre delene av hverdagen også!

Forfatter av House of Math bloggartikkelGeorg Hove Zimmer · 

Hva gjør man når barnet ikke vil gjøre lekser?

Mange foreldre vil oppleve en eller annen gang at barnet ikke vil gjøre lekser. Det kan være et kjedelig tema, noen vanskelige ligninger eller for eksempel en utfordrende oppgave som skal skrives i naturfag. Hvis dere som foreldre ikke har kompetanse innenfor faget til å hjelpe, kan det være spesielt utfordrende å motivere barnet til å gjøre lekser. Her kommer 6 gode tips når barnet ditt ikke vil gjøre leksene sine!
Sliten mor og frustrert barn som er lei av å gjøre lekser

Forfatter av House of Math bloggartikkelAstrid Heimsjø · 

Fra ungdomsskole til videregående, hva nå?

Tanken på overgangen fra ungdomsskole til videregående kan oppleves spennende for mange. Mange gleder seg, og de aller fleste er nok litt nervøse. I denne artikkelen får du vite mer om hvordan forskjellen på ungdomsskole og videregående kan oppleves, i tillegg til noen tips til hvordan overgangen kan bli litt lettere.

Ny klasse og nye lærere

Etter tre år på ungdomsskolen kjenner du lærerne dine godt og du har kanskje mange gode venner i klassen. De fleste synes det er litt skremmende å forlate noe trygt som man kjenner godt, og begi seg ut i noe ukjent. Selv om noen starter på videregående sammen med gode venner, er det mange som skal begynne på skole og i klasse med mange ukjente. I tillegg til å bli kjent med nye elever og lærere, skal du ha mange nye fag. Mange er spente på hvordan fagene på videregående er sammenliknet med ungdomsskolen. Husk at de som jobber på skolen legger til rette for at overgangen til videregående skal bli så god som mulig. De vet at mange synes det er spennende å starte på videregående, og legger til rette for at man skal bli kjent med både skolen, fagene og hverandre.

Ikke bare én fast klasse

En av de mest merkbare forskjellene mellom ungdomsskolen og videregående er at man ikke alltid har de samme fagene som de andre i klassen. På ungdomsskolen har de fleste klasser alle fag sammen, utenom fremmedspråk. På videregående, og spesielt i andre og tredje klasse, gjelder dette for de fleste. I andre og tredje klasse får du muligheten til å velge valgfag, og derfor har man ofte andre fag enn mange andre i klassen. Noen fag er likevel felles også disse årene, og de fleste vil ha en fast kontaktlærer og klasse alle årene på videregående. Selv om det kan virke overveldende med så mange valgfag, er det viktig å huske på at man ikke starter for fullt med dette før i andre klasse. Det første året på videregående er bygget opp ganske likt som på ungdomsskolen. De fleste har alle fag sammen med klassen sin, men det er separate klasser for fremmedspråk – og også matte. Trenger du forresten hjelp til å velge valgfag, er det bare å ta en titt på artikkelen vår om hvordan å velge valgfag.

Hvilken matte skal jeg velge?

På ungdomsskolen følger de fleste den samme matteundervisningen som de andre i klassen. På videregående er det ikke slik. Fra første halvår skal du velge hva slags matte du vil ha. Dette vil du få masse informasjon om når du starter på videregående, og du vil få god tid til å bestemme deg. Dersom du er nervøs for at matten på videregående er vanskelig, er det viktig å huske på at lærerne har erfaring med overgangen fra ungdomsskole- til videregående-matte. Lærerne kan gi deg god hjelp, og dersom du vil ha litt ekstra oppfølging hjelper vi i House of Math deg gjerne. Dersom du sliter med å henge med i starten, kan du få en mentor som går gjennom de temaene du synes er utfordrende. Mentoren vil gi deg personlig oppfølging, og mange av våre mentorer kan hjelpe til med andre realfag i tillegg til matte. Dette kan være til god hjelp i starten av semesteret, men også i forkant av prøver, tentamen og eksamen. I tillegg til dette kan du benytte deg av vår live chat med mentor og videochat. Med videochat kan du booke en live økt med en mentor, som kan hjelpe deg med det du ønsker der og da. Dette kan være til stor hjelp dersom du sitter fast med leksene eller trenger litt ekstra hjelp før en prøve eller tentamen.

Overgangen fra ungdomsskole til videregående er ofte ikke så skremmende som det virker. Vi håper at denne artikkelen har beroliget deg litt dersom du er nervøs, og at du ble inspirert til å kontakte oss dersom du ønsker hjelp med realfag. Har du spørsmål om hvordan vi kan gjøre din skolehverdag enklere? Ikke nøl med å ta kontakt med oss. Vi ønsker deg masse lykke til med oppstart på videregående!

Gjeng med studenter som gjør lekser i timen

Forfatter av House of Math bloggartikkelÅsta Nybø · 

Hvordan bruke portalen?

Matteportalen til House of Math finner du alt du trenger av mattehjelp, helt gratis! Her kan du enkelt lage deg en bruker som gir deg muligheten til å utforske Portalen. Læring i matteportalen er engasjerende og gøy. Opplev mestringsfølelse gjennom interaktive oppgaver, spill med venner, eller ved å stille spørsmål til en av våre mentorer. Portalen er bygget slik at du får akkurat det du trenger i den rekkefølgen du trenger det - du bestemmer. Benytt menyen på venstre side til å finne fram til det du skulle trenge.

Få full oversikt med Bootcamps

Bootcamps er interaktive læring med animasjoner og oppgavesett med flere vanskelighetsgrader. Bli kjent med matematikkens mest grunnleggende temaer på en lett og effektiv måte. Hver bootcamp består av 3 seksjoner: Hvorfor, Hvordan og interaktive aktiviteter.

Et oppslagsverk tilpasset deg

I oppslagsverket finner du alt du trenger, på ett sted! Oppslagsverket er bygd opp etter kategorier, som «tall og måling» og «algebra», som videre er delt opp i flere underkategorier. Dersom du ute etter å finne helt konkret, er det også mulig å benytte seg av søkefeltet øverst på siden og skrive inn det du er ute etter. Her er det enkelt å finne fram til det du trenger hjelp med. Hvert tema er på en enkelt måte forklart med egne regelbokser og medfølgende eksempler. Oppslagsverket er genialt å benytte i forkant av prøver og eksamen, men også i hverdagen for å få et tema presentert på en oversiktlig og forståelig måte.

Digitale hjelpemidler

I Portalen finner du oppskrifter og veiledning for digitale hjelpemidler som Excel og Geogebra. Del 2 på eksamen blir mye enklere dersom du mestrer disse hjelpemidlene. Her lærer du hvordan å starte opp og hvilke funksjoner som hjelper deg å utføre de operasjonene du trenger.

Drillhefter

Øvelse gjør mester! I Portalen finner du drillhefter med alt du trenger for generelt å mestre matte. Drillheftene inneholder regler, eksempler og oppgaver knyttet til mattepensum, fasit medfølger. Start gjerne med å arbeide deg gjennom de første oppgavene i hvert heftet, og fortsett videre når du kjenner du begynner å bli trygg på stoffet. Drillheftene er en fin måte å gjennomgå pensum på, og en god øvelse før matteprøver.

Eksamensoppgaver

Jo bedre forberedt du er før eksamen, jo tryggere vil du føle deg på eksamensdagen. Et godt tips i forkant av eksamen, er å løse gamle eksamensoppgaver. Å gå gjennom tidligere eksamener vil også gi deg en verdifull forståelse av hvordan eksamen kan komme til å se ut. Eksamen er ofte bygd opp på samme måte fra år til år. I Portalen finner du et stort utvalgt av eksamensoppgaver som er gitt i matematikk fra 10. trinn, samt på videregående skole (1P, 2P, 1T, S1, S2, R1 og R2). Her vil du også finne tilhørende, omfattende løsningsforslag til hver eksamen.

Studietips og problemløsing

Pensum kan noen ganger virke overveldende. “Hvordan skal jeg klare å komme meg gjennom alt pensum?”, lurer du kanskje på. I Portalen finner du en rekke smarte tips og triks til studieteknikk, problemløsing og eksamenstips. God studieteknikk gir mer læring, bedre hukommelse og økt forståelse. Tankekart er et supert verktøy for å få en god oversikt over pensum. Her finner du hvordan du lager og bruker tankekart i Portalen. Problemløsing er en egenskap du trenger når du står ovenfor et matematisk problem du ikke vet hvordan du skal løse, og vi viser deg noen strategier du kan benytte. Under Studietips i Portalen finner du også nyttige tips til både eksamen, tentamen og prøver som er verdt å få med seg. Tipsene gjelder både til forberedelsestiden og prioriteringer på selve eksamen.

Interaktiv quiz

Vet du egentlig hvilket nivå du ligger på i matematikk? De fleste av oss har liten innsikt i hvilket nivå vi ligger på i de ulike temaene. Quizene i Portalen kartlegger dine basiskunnskaper i matematikk, du finner de på forsiden vår når du er logget inn.

Mentor-on-Demand

Sitter du fast med oppgaver eller mattespørsmål? Hos oss kan du chatte gratis med en privatlærer for å få svar på korte spørsmål om teori og oppgaver. Her kan du også enkelt booke videochat med en tilgjengelig mentor i 15 minutter for å få hjelp og veiledning i matte. Dersom du ønsker en-til-en hjelp, kan du enkelt booke privatundervisning med en mentor her.


Ung tenkende student og mattedama med mattespill
Forfatter av House of Math bloggartikkelÅsta Nybø · 
Privatlærer hjelper tenåringsjente med lekser

Mattehjelp hjemme

Mattelekser kan noen ganger oppleves krevende, både for elever og foresatte. Mange foresatte opplever det som utfordrende å få barna til å gjøre mattelekser i en hektisk hverdag, noe som fører til frustrasjon og diskusjoner. En mentor fra House of Math kan bidra til å gjøre denne delen av hverdagen enklere!

House of Math kan du booke en kvalifisert privatlærer som kommer hjem til dere og hjelper barnet ditt med mattelekser. Dette er en skreddersydd mentorløsning for effektiv læring. Mentorene våre sitter med solid kunnskap, formidlingsevner og mye erfaring.

En-til-en undervisning hjemme i trygge omgivelser der barnet er godt kjent, skaper en trygg ramme for læringen. Å få besøk av en mentor til faste tider hver uke, er en viktig bidragsyter for rutiner i en ellers hektisk hverdag. Faste rutiner for matteleksene kan også ha en positiv innvirkning på motivasjonen. Faste møter med en mentor kan også føre til at barnet har motivasjon til å jobbe litt ekstra til neste møte.

Med noen enkle steg kan du skreddersy din egen undervisning. I House of Math tar vi utgangspunkt ditt behov og målsettinger, og finner en privatlærer som passer deres behov. Dere velger selv tidspunkt på døgnet, dag i uken, språk og personlighetstrekk på mentoren. Undervisningen kan tilpasses alle alderstrinn, alle klassetrinn og alle fag. Vi finner mentoren som passer deg! Book privatundervisning hos House of Math!

Forfatter av House of Math bloggartikkelAnton Isaksen · 
To partikler i ferd med å kollidere

Hvordan en fusjonsreaktor fungerer

En mye omtalt alternativ energikilde for fremtiden er fusjonsenergi fra fusjonsreaktorer. Denne energikilden forurenser ikke, kan vare i millioner av år og får brenselet sitt fra vann. Prinsippet bak energikilden er en prosess kalt fusjon. Den samme prosessen som gir sola energien sin.

Fusjonsreaktorer kan virke veldig kompliserte, spesielt siden det kreves et plasma med temperatur over 100 000 000 grader, men det å gjøre fusjon er ikke like vanskelig som man skulle tro. Det finnes flere typer fusjonsreaktorer. Den enkleste typen er en såkalt Inertial Electrostatic Confinement (IEC) reaktor, som skal forklares nærmere senere. Flere av temaene og konseptene som nevnes her utdypes i Fysikk 1 og 2.

Hva er fusjon?

Så først av alt, hva er egentlig fusjon? Navnet i seg selv er et stort hint, siden fusjon går ut på å fusjonere (sette sammen) to atomkjerner til en ny kjerne. Og i flere tilfeller er det mulig å få ut ekstra energi fra å fusjonere visse atomkjerner. Fusjoneringen skjer hvis to atomkjerner kommer nærme nok til at den samme kraften som holder protonene og nøytronene i atomkjernen sammen greier å «hekte tak» i den andre atomkjernen og sette de to kjernene sammen. Problemet er at alle atomkjerner er positivt ladde og frastøter hverandre litt som to like magnetpoler. Den enkleste måten å få atomkjerner nære nok til å fusjonere er derfor enten å presse dem tett sammen eller å skyte dem med stor fart mot hverandre. Og det er nettopp dette fusjonsreaktorer gjør.

Hvordan fungerer en IEC-reaktor?

En IEC-reaktor er en slags kuleformet partikkelakselerator som akselererer atomkjerner mot midten av et kuleformet stålkammer hvor de kan treffe hverandre og fusjonere.

Måten reaktoren akselererer atomkjernene på er ved bruk av et kraftig elektrisk felt. Som nevnt tidligere er alle atomkjerner positivt ladde, så de vil frastøte andre positivt ladde elementer og tiltrekke negativt ladde elementer. Dersom man kobler den positive enden av en strømkilde, for eksempel et batteri, til ytterveggene av kammeret og den negative enden til et kuleformet hult metallnett i midten av kammeret, vil det dannes et elektrisk felt mellom metallnettet og ytterveggene. Det er bare en fancy måte å si at positivt ladde partikler, slik som atomkjerner, vil tiltrekkes/akselereres inn mot det negativt ladde metallnettet. Samtidig kommer negativt ladde partikler, slik som elektronene rundt atomkjernene, til å tiltrekkes/akselereres ut mot de positivt ladde ytterveggene.

Hvor kraftig atomkjernene akselereres inn mot metallnettet og hvor stor fart de får avhenger av spenningen til strømkilden koblet til metallnettet og ytterveggene. Jo høyere spenning, jo sterkere elektrisk felt og jo større fart har atomkjernene når de ankommer metallnettet i midten av reaktoren. Innenfor dette metallnettet er det et lite tomt område hvor atomkjerner fra ulike retninger i det større stålkammeret kan kollidere og fusjonere. For at disse atomkjernene skal ha stor nok fart til å fusjonere kreves en spenning på flere titusener volt. Av den grunn er ikke vanlige batterier med en spenning mellom 1og 12 volt nok, så det kreves en egen spesialisert høyspent strømforsyning.

Vakuum

En annen viktig faktor i de fleste partikkelakseleratorer, enten det er Large Hadron Collider ved CERN eller en IEC-reaktor, er vakuum. I vanlig luft er det partikler overalt som hele tiden kolliderer med hverandre og beveger seg i tilfeldige retninger. Slike forhold gjør det veldig upraktisk å akselerere partikler over lengre avstander fordi de ikke rekker lenger enn et par titalls nanometer før de treffer en annen partikkel og spretter en annen vei. Derfor må det meste av lufta i stålkammeret til reaktoren fjernes. Dette gjøres med en eller flere vakuumpumper som suger lufta ut.

Med et bra nok vakuum er det så få andre partikler til stede at en atomkjerne kan akselereres flere centimeter uten å treffe noe. Samtidig er det ikke ønskelig å ha et fullstendig vakuum (ingen partikler i kammeret), siden det naturligvis trengs noen atomer som kan akselereres og fusjoneres. Et vanlig vakuumnivå for en IEC-reaktor er rundt 1/100 000 av trykket i vanlig luft.

Brensel

Dessverre er det ikke like lett å fusjonere alle typer atomer. De som er lettest å fusjonere er hydrogenisotopene deuterium og tritium, som egentlig bare er hydrogenatomer med henholdsvis et og to ekstra nøytroner i kjernen. Ca. 0,0156% av alt hydrogenet i vann (H2O) er deuterium. Det kan virke lite, men i og med at 70% av jordas overflate er dekket med vann, er det ikke så veldig vanskelig å få tak i deuterium. Tritium er til forskjell fra deuterium mye sjeldnere og i tillegg mye farligere, så deuterium er mest brukt som brensel i IEC-reaktorer.

Rekkefølgen av hendelser inni en IEC-reaktor

En partikkelakselerator som oppfyller alle kravene ovenfor er i stand til å gjøre fusjon. I et kuleformet stålkammer med et bra vakuum, et indre hult metallnett og et kraftig elektrisk felt mellom metallnettet og ytterveggene skjer følgende når deuterium tilsettes:

  • Deuteriumatomene blir ionisert, altså trekkes deuteriumkjernene og de tilhørende elektronene hver sin vei av det elektriske feltet. Elektronene mot ytterveggene og deuteriumkjernene mot det indre metallnettet.
  • Deuteriumkjernene akselereres inn mot metallnettet og oppnår hastigheter på opptil flere millioner kilometer i timen.
  • Innenfor metallnettet ankommer deuteriumkjerner med høye hastigheter fra ulike retninger i kammeret. Her dannes det et område med plasma grunnet alle ionene/deuteriumkjernene som kommer flyvende inn. Noen få av disse treffer hverandre og fusjonerer, noen treffer selve metallnettet, og andre flyr rett gjennom.
  • Dersom en deuteriumkjerne flyr rett gjennom området innenfor metallnettet og fortsetter ut den andre siden, vil den etter hvert sakkes ned av det elektriske feltet og trekkes inn mot metallnettet igjen. Den kan fortsette å passere slik fram og tilbake gjennom kammeret helt til den treffer noe.
  • Hvis to deuteriumkjerner treffer hverandre og fusjonerer, blir de til en heliumkjerne med to protoner og to nøytroner. Umiddelbart etter fusjoneringen er denne heliumkjernen veldig ustabil, så den sender ut enten et nøytron eller et proton som flyr vekk med stor hastighet. Det er like stor sjanse får at den mister et proton som at den mister et nøytron.
  • Protonet og den resterende kjernen kan treffe veggene i kammeret og varme dem opp, mens nøytronet flyr rett gjennom veggene.

Hva er IEC-reaktorer nyttige til?

Den største nedsiden ved en IEC-reaktor er at den ikke kan lage nok varme til å produsere brukbar energi. Faktisk er det vanskelig å i det hele tatt observere at den har produsert noe. I mer avanserte og større fusjonsreaktorer, slik som en tokamak, kan varmen fra fusjonsreaksjonene i hvert fall relativt enkelt observeres og kanskje i fremtiden brukes til å skape mer energi enn det som kreves for å drive dem.

Det som kan utnyttes fra en IEC-reaktor er nøytronene som skapes av fusjonsreaksjonene. Disse er som navnet impliserer elektrisk nøytrale. En egenskap som gjør at de kan fly rett gjennom de fleste ting om de har nok fart, inkludert veggene i reaktoren. Når de har kommet ut, kan de deretter saktnes ned og brukes til å transmutere grunnstoffer. Transmutasjon er et helt eget tema og brukes ofte til å lage radioaktive medisinske stoffer. Kort forklart innebærer det å bombardere et stoff med nøytroner slik at atomkjernene i stoffet kan absorbere dem og bli radioaktive. Litt som i fusjon. Disse radioaktive atomkjernene vil så henfalle (sende ut stråling) og bli til nye annerledes atomkjerner. For eksempel kan man bruke transmutasjon til å lage technetium-99m, som er et veldig viktig stoff for flere medisinske undersøkelser. Den viktigste ingrediensen for å lage technetium-99m er en kraftig og enkel kilde til nøytroner. Noe IEC-reaktorer passer bra til, selv om de ikke kommer til å løse verdens energiproblemer.

Forfatter av House of Math bloggartikkelGeorg Hove Zimmer · 
Person som skriver en akademisk tekst på pc

Hvordan skrive en akademisk tekst

Har du fått i oppgave å skrive en akademisk tekst, men ikke helt vet hvorfor eller hvordan det skal gjøres? Eller kanskje du har begynt å studere, og skal skrive din første innlevering? Mange synes det kan være utfordrende å skrive en akademisk tekst og det kan være vanskelig å vite hvor man skal starte. I denne artikkelen vil du få tips til hvordan du kan bli god til å skrive akademiske tekster, uansett utgangspunkt!

Hva er en akademisk tekst?

Aller først må vi kartlegge hva som skiller akademiske tekster fra andre tekster. En akademisk tekst er en tekst som baserer seg på en problemstilling du selv har valgt, for og så bruke allerede godkjent litteratur og forskning til å svare på problemstillingen. En akademisk tekst skrives akademisk, som vil si klart, entydig og objektivt. Det betyr at man gjennom hele teksten viser hva man bygger sine standpunkter på og ser saken fra begge sider. Vi starter med å ta titt på hvordan strukturen til en akademisk tekst kan se ut.

Struktur

Akademiske tekster har tydelige krav til en ryddig struktur, med en logisk oppbygning. En akademisk tekst har ofte fire tydelige deler. Teksten begynner med en introduksjon (1), som innleder temaet for teksten. Denne delen skal helst være fengende, slik at leseren får lyst til å lese videre. Det er også viktig at man på en god måte introduserer temaet for teksten. Innledningen kan avsluttes med at man presenterer problemstillingen for oppgaven, og man kan også gjerne inkludere hvilke avgrensninger som er gjort. Deretter kommer teoridelen (2), hvor man presenterer relevant teori eller informasjon. Denne delen av teksten vil legge grunnlaget for resten av teksten. Deretter har man en diskusjonsdel (3), hvor man skal argumentere for ulike perspektiver og synspunkter, og forsøke å nærme seg et svar på problemstillingen. Her er det viktig at man trekker frem flere ulike synspunkter som belyser ulike sider av problemstillingen eller temaet. Teksten avsluttes deretter med en oppsummering eller konklusjon (4), hvor man forsøker å gi et svar på problemstillingen. I enkelte tilfeller vil det være mer naturlig å oppsummere teksten kort, enn å besvare problemstillingen, men dette vil variere fra tekst til tekst. Ved å følge denne strukturen for teksten, vil man lettere få en naturlig flyt i oppgaven. Det er imidlertid andre metoder man kan følge for å oppnå en god struktur i teksten, men dette er en hyppig brukt metode.

Teksten vil også kunne bli vesentlig bedre og mer lettleselig ved bruk av temasetninger. Temasetninger refererer til den første setningen i et avsnitt, og oppsummerer hva det kommende avsnittet handler om. Ved å aktivt og bevisst ta i bruk temasetninger vil det være enklere å skrive en god tekst, og også enklere for leseren å henge med. Nå som vi har sett hvordan strukturen til akademisk tekst kan se ut så tar vi et dypdykk i hva de ulike delene burde inneholde.

Introduksjon

En akademisk tekst skal inneholde en fengende introduksjon som gjerne avslutter med en problemformulering. Problemformuleringen består av en problemstilling, som er en påstand eller et spørsmål som selve teksten skal besvare, og en avgrensning som begrenser det området du skal skrive om. Det er både lett og vanlig å trekke inn nye temaer som virker interessante å ha med, men som egentlig ikke er relevante. Derfor er det viktig å avgrense teksten, så omfanget ikke blir for stort. I skolesammenheng begrenser man ofte ved å gjengi hvilke deler av pensum du skal sette søkelys på for å svare på problemstillingen din. For eksempel kan en problemstilling være «Hvordan kan en pandemi modernisere samfunnet?». Her har du endeløse aspekter å ta for deg, så en avgrensing som forteller leseren at teksten skal ta utgangspunkt i digitaliseringen av skolesystemet, vil gjøre problemformuleringen mer presis.

Hensikten med en problemstilling er at den skal gi deg en rød tråd gjennom teksten. Teksten skal svare på problemstillingen og dermed skal hele teksten bidra til å få et klart svar på problemstillingen, med så få digresjoner som mulig. Problemstillingen skal være et signal til leseren, som gir et klart bilde av hva oppgaven handler om og hvilke spørsmål som skal diskuteres. Etter problemstillingen er klar skal du skrive en teoridel, som vi skal se nærmere på nå.

Litteratursøk og teoridelen

Det som skiller en akademisk tekst fra andre typer tekster er litteratursøket som må gjøres i forkant og underveis i skrivingen. Litteratursøket gir deg kilder for å skrive en teoridel som teksten skal inneholde. Teoridelen danner grunnlaget for diskusjonsdelen eller drøftingsdelen av oppgaven. Litteratursøket innebærer at man søker etter forskningsartikler, som har gjennomgått en fagfellevurdering. Denne fagfellevurderingen er en indikasjon på at det er troverdige kilder og at kilden er skrevet av fagfolk. Det er på denne måten av sentral betydning at man er kildekritisk når man skriver en akademisk tekst. Sider som Wikipedia er ikke godkjent ettersom hvem som helst kan skrive på en Wikipedia-side. Så du skal med andre ord søke etter gode kilder. Disse kildene vil man i hovedsak benytte i teoridelen, men også andre steder i teksten. Teoridelen benytter du deg av for å argumentere for og imot problemstillingen din i diskusjonsdelen.

Diskusjonsdelen

Når du har formulert en presis problemstilling og funnet gode kilder til å skrive en teoridel kommer vi til kjernen av din akademiske tekst, nemlig diskusjonsdelen. Dette anses som hoveddelen av teksten og her skal du bruke teorien for å argumentere for og imot ulike aspekter ved problemstillingen din. Et viktig aspekt med denne delen er at du som forfatter holder deg nøytral og presenterer begge sider på en god måte. Finn nøytrale kilder så godt det lar seg gjøre, og grav frem de beste argumentene for begge sider av saken. Dette kan gjøres ved å skrive et avsnitt som argumenterer for positive sider ved problemstillingen din og et avsnitt om negative synsvinkler. For eksempel kan problemstillingen din være «Hvordan kan en lavere bensinpris i distriktene påvirke bilkjøringen i byene», hvor man da kan skrive et avsnitt om hvordan det kunne medført at kun de som trenger å kjøre bil hadde kjørt bil og et avsnitt om at folk bare hadde kjørt lenger for å fylle bensin og dermed hadde tiltaket fungert mot sin hensikt. Det som er viktig i diskusjonsdelen er at alle påstander burde underbygges med teori fra kildene du har funnet og skrevet om. Påstander skal ikke kastes ut uten noen form for faglig grunnlag.

Avslutning

Nå som du er ferdig med teoridelen og diskusjonsdelen fører det oss til avslutningen. Avslutningen i en akademisk tekst er ikke ulik andre tekster. Her skal du oppsummere teksten etter beste evne på et avsnitt. Her er det viktig at du ikke presenterer noe ny teori eller noen nye argumenter. Det aller viktigste med avslutningen er at du konkret svarer på problemstillingen. Det skal være så tydelig som overhodet mulig for leseren at spørsmålet du stilte i starten av teksten får et svar på slutten av teksten. Bruk allerede presenterte argumenter for å gi et svar, slik at det tydeliggjøres at teksten ikke inneholder unødvendig diskusjon.

Kildehenvisning og APA

Teksten er nå ferdigskrevet, men noe som er spesielt viktig å gjøre nøye når man skriver en akademisk tekst er å referere til kildene man har brukt. Dette skal gjøres underveis i teksten og det skal presenteres en referanseliste på slutten av teksten. Det finnes mange ulike referansestiler, men alle stilene har klare retningslinjer på hvordan det skal refereres. Den referansestilen som brukes hyppigst i skolesystemet heter APA. Denne stilen sier at all kildehenvisning til en artikkel i teksten skal være på formen (Artikkelens forfatters etternavn, året artikkelen ble publisert), for eksempel (Thommesen & Zimmer, 2020). På Kildekompasset sine nettsider har de detaljerte forklaringer på hvordan alt skal refereres, så bruk dette til å skrive en tekst som ser profesjonell ut.

Konklusjon

Å skrive en akademisk tekst kan virke vanskelig de første gangene man gjør det, men som alt annet gjør øvelse mester og ved å følge disse tipsene vil du se at resultatene blir gode etter hvert. Bruk tid på å lage en disposisjon slik at du kan planlegge teksten og lettere holde deg til tema du skriver om. Problemstillingen og litteratursøket er også lurt å gi litt betenkningstid. En presis problemstilling gjør det enklere for deg som forfatter å holde deg til tema og gode kilder gjør det enklere for deg å skrive en god teoridel og diskusjonsdel, som tross alt er majoriteten av teksten din.

Forfatter av House of Math bloggartikkelMuhammad Haris · 

Hvordan pandemien har endret måten vi lærer på

De siste to årene har endret måten mennesker samhandler med andre mennesker på. Menneskelig interaksjon har vært og vil alltid være en essensiell del av læringsopplevelsen. All undervisning fra barneskole til universitetsnivå har gått gjennom en stor forandring og tilpasset seg den globale pandemien. Da pandemien rammet verden, stod samfunnet helt stille. Kjøpesentre? Stengt. Restauranter? Stengt. Skoler og universiteter? Stengt. Men verden stoppet ikke. Vi mennesker har en fantastisk tendens til å tilpasse oss vanskelig situasjoner og denne pandemien var intet unntak. Vi formet dermed nye sosiale normer i livene våre, som å holde avstand og bruke maske. Læringsmetodene ble også tilpasset situasjonen. Vi skal nå ta en titt på hvordan læringen utviklet seg da resten av samfunnet stod stille.

Digital undervisning

Undervisning gjennom skjermen er et av de mest åpenbare tilskuddene i utdanningen under pandemien. Den manglende muligheten til å møte andre mennesker i de innledende stadiene under pandemien var en gyllen mulighet for ulike kommunikasjonsplattformer som Microsoft Teams og Zoom. Eleven kunne være hvor som helst i verden med kilden til all læring i hendene. Høres helt perfekt ut, ikke sant? Ingen grunn til å vente på bussen, lange reisetider og man får til og med litt ekstra søvn. Men som alt annet har dette fordeler og ulemper. La oss ta en titt på noen av problemene knyttet til digital undervisning.

Distraksjonene

Skjermer kommer med endeløse distraksjoner, enten det er en kort YouTube-pause eller en rask runde med videospill, er det lettere enn noen gang å bli distrahert. Det vil også være vanskelig å for lærere holde et ordentlig øye med eleven, noe som gjør at minuttene med distraksjon fort kan bli til timer.

Mangel på samhandling

Å sitte i et klasserom har sine fordeler for å kunne øke læringsviljen. Under en interaktiv time mellom lærer og student, vil studenten bedre forstå konseptet ved å studere. Hva som skal til for å lære det som undervises og hvorfor skal man lære dette. Det nettbaserte alternativet mangler dette interaktive miljøet, som kan gjøre det vanskeligere for eleven å holde motivasjonen oppe og forstå temaet ordentlig.

Mangel på opplæring

Med ankomsten av flere nye læringsmetoder kommer også lite eller ingen opplæring til lærere som medfører lang tilpasningstid. Dette resulterte med forvirring og sløsing med tid i startfasen. Fullføring av pensum til normert tid ble et nytt problem.

Hybrid læring

Når tilstanden gradvis har gått tilbake til normalen har ikke læringen gått helt tilbake til det som tidligere var ansett som normalt. Digital undervisning ga oss mange verdifulle lærdommer som har ført til at verden ser på en hybrid læringsmetode som mest ideell. En kombinasjon av digital undervisning og klasseromsundervisning vil for mange være den nye normalen. Denne hybridløsningen fører med seg en rekke fordeler. La oss ta en titt på disse fordelene.

Mindre fravær

Se for deg at du virkelig ønsker å få med deg en viktig time, men du er tilfeldigvis syk denne dagen. I det gamle systemet hadde du ikke hatt noe annet valg enn å gå glipp av timen, men med den nye normalen er sjansen stor for at timen blir tatt opp. Hvis læreren av en eller annen grunn ikke er tilgjengelig en dag, kan de enkelt ta opp timen og sende den til elevene.

Digitale mentorer

Selv om nettundervisning eksisterte før pandemien, ble etterspørselen skutt i været under pandemien på grunn av problemene som dukket opp under digital undervisning. Si at du ikke helt klarte å forstå et konsept som ble undervist i timen. Nå kan man veldig enkelt få hjelp av en mentor til å få en bedre forståelse av det du ikke skjønte i timen.

Visuell læring

Verden beveget seg mot digitale klasserom allerede før pandemien, men mangelen på trening og motivasjon resulterte i en sen fremgang. Etter å ha mestret digital undervisning, er ikke lenger et problem for lærere å håndtere et digitalt klasserom. Dessuten er digitale klasserom i ferd med å bli en nødvendighet for læreplanen som kom under pandemien. Det er flere og flere digitale tavler og bærbare datamaskiner i klasserommet, som ikke bare hjelper til en forbedret skolehverdag, men som også åpner en ny verden for elever som lettere lærer gjennom visuell undervisning.

Bedre leksehjelp

Nå som trenden ved å tilføre digitale medier i utdanningssystemet er økende, utvikles det stadig bedre praksiser for leksehjelp. Enten om du bruker en chat for raske og gode svar på leksene dine eller om du vil bruke digitale plattformer for å få hjelp med mer komplekse prosjekter, er det klart at de nye praksisene for leksehjelp er en enorm forbedring for å tilrettelegge best mulig for elevene.

Hva kan fremtiden bringe?

Man kan ikke med sikkerhet si hva som ligger i vente for utdanningssystemet, men en ting er sikkert; digital undervisning har kommet for å bli. Pandemien har ført til at vi har fått en bedre undervisningsform som er mer inkluderende, mer effektiv og mer fleksibel.


Elev som har nettundervisning

Forfatter av House of Math bloggartikkelEivind Garborg · 

"Revolusjoner" i fysikken

Vi har tidligere skrevet om hvorfor velge fysikk på videregående, og kort om de såkalte "revolusjonene" innen fysikk. Med revolusjoner mener vi banebrytende teorier og felt innenfor fysikk som har lagt grunnlaget for det vi vet om fysikk i dag. I denne artikkelen får du en innføring i de ulike emnene i fysikk, og når de ble oppdaget.

Fysikk fram til 1600-tallet.

Siden antikken har det vært virksomhet innen fysikk. Det gjelder Europa, Midt-Østen og Øst-Asia. Mye dreide seg om å forstå planet- og månebevegelser samt stjernene, ved hjelp av geometri og enkel matematikk.

Aristoteles verdensbilde der alt består av jord, luft, ild eller vann, var rådende. Utviklingen i Europa tok lang tid som følge av motstand fra kirkelig hold. Kirkens syn var at jorda (som Gud hadde skapt) måtte være universets sentrum. Alt som stred mot dette ble betraktet som kjetteri. Det kan nevnes at i datidens teologi var en hovedaktivitet å beskrive «de sju himler».

Revolusjon 1: Newton og Descartes 1700-1800 tallet

Dette markerer det store skillet. Matematikk i form av matematisk analyse ble introdusert som redskap av Newton og Descartes. Newtons tre lover og forklaring av tyngdekraft ble publisert. Newtons lover gjelder fortsatt, men det er unntak for fenomener der hastigheten nærmer seg lyshastigheten, samt i kosmologi og på atomnivå. Teoriene ble knyttet til observasjoner.

Dette førte til en eksplosiv utvikling av fysikken i Europa, det samme for matematikken.

Newtons beskrivelse av solsystemet og mekanikk generelt står ved lag den dag i dag.

Revolusjon 2: Utvikling av termodynamikken som del av den industrielle revolusjon, 1800-tallet.

Newtons mekanikk beskriver bevegelse, krefter, arbeid og energi i et mekanisk system med veldefinerte legemer og konstant temperatur.

Hvordan ville lovene se ut for et system som består av gass, væske og der avkjøling/oppvarming og transport finner sted?

Lovene og teoriene som styrer dette ble utviklet på 1800-tallet, for en stor del drevet fram av den store nyskapningen: dampmaskinen.

Den fundamentale nyvinningen var beskrivelsen av hvordan termisk energi/temperaturforskjeller kan omdannes til mekanisk arbeid.

Revolusjon 3: Utvikling av elektromagnetismen – 1900-2000 tallet.

Parallelt med utvikling av termisk fysikk foregikk også intens forskning på elektromagnetisme.

I år 1800 oppfant Volta det første elektriske batteri. Året etter ble det vist at lys hadde en bølgenatur. I 1821 ble den første elektriske motor bygget, og Ohm påviste sammenhengen mellom strøm, spenning og motstand i en elektrisk krets.

I 1831 ble det påvist hvordan magneter i bevegelse induserer elektrisk strøm: dette er basis for elektromotorer og generatorer – det er nøkkelen til el-produksjon i Norge.

Her må også nevnes Maxwell, som etablerte 4 berømte ligninger som beskriver forbindelsen mellom elektriske og magnetiske felt.

Revolusjon 4: Relativitetsteorien – 1900 tallet.

Fram til ca år 1900 ble det gjort målinger av lysets hastighet. En ting var vanskelig å forstå: hastigheten var den samme enten man beveger seg mot lyset eller fra lyset.

Einstein postulerte at lyshastigheten (c) er den samme uansett hvordan målingen foregår og at lyshastigheten i vakuum er den høyeste oppnåelige hastighet.

Dette resulterte i den spesielle relativitetsteorien (SRT), som forklarer hvordan målinger av lengde, tid, hastighet avhenger av hvordan observatøren beveger seg.

Videre utledet han den berømte ligningen som forbinder masse og energi: e=mc2e = mc^2.

Resultatene er fundamentale og revolusjonerende – men: de har liten betydning for vårt daglige liv på jorda. (Ett unntak: For å sikre nøyaktig GPS posisjon må relativitetsteorien benyttes.)

Einsteins arbeid ble videreført med den generelle relativitetsteorien (GRT) noen år seinere. Denne utvider beskrivelsen til også å gjelde systemer som utsatt for akselerasjon/gravitasjon.

Revolusjon 5: Atomfysikk, kvantemekanikk, kjernefysikk – 20. århundre

Rundt år 1900 var det intens aktivitet for å forstå materien på mikroskopisk nivå.

Den rådende teorien var at materien kan sammenlignes med en julekake, der elektroner med negativ ladning bever seg i en «deig» med positive ladninger.

Rutherford gjennomførte et forsøk der gull ble bombardert av heliumkjerner. Heliumkjernene ble spredt og avbøyd på en slik måte at eneste logiske forklaring var at de kolliderte med små, men massive kuler. Dette førte til teorien om at atomer består av en liten, positiv ladet kjerne, omgitt av en sky av elektroner.

Videre viste andre forsøk der atomer bombarderes av lys med ulik frekvens, at dette førte til at elektroner ble frigjort fra atomene: MEN – bare for visse verdier av frekvensen!

Tolkningen var at elektronene i et atom bare kan ha visse, diskrete, verdier: altså er energien kvantisert! Videre ble det klart å betrakte lyset som partikler (ikke bølger) fører til den mest adekvate beskrivelsen.

Dette er altså opphavet til kvantemekanikken, og ble starten på en heftig utvikling av metoder, likninger og ikke minst teknologi.

Tilbake til atomkjernen: tidlig på 1900 tallet påviste man protonet (positivt ladet) og nøytronet (nøytralt). Enhver atomkjerne består av et antall protoner og et annet antall nøytroner. Antall protoner bestemmer atomets kjemiske egenskaper.

Videre studier viste også at noen (tunge) atomer kan spaltes (fisjon), en prosess der det kan frigjøres enorm energi. Dette er opphavet til kjernekraft og kjernevåpen.

I den andre del av skalaen kan lette atomer smelte sammen – fusjon. Dette frigjør enorme energimengder, og det er denne energien som gir oss lys og varme fra sola.

I tillegg til de tre «vanlige» elementærpartiklene, (proton, nøytron, elektron) er det også påvist en rekke andre, i tillegg til at de tre nevnte viser seg ikke å være elementære: de består av ulike kombinasjoner av kvarker.

I tillegg kommer: utvikling i halvlederteknologi, materialteknologi, strålingsteknologi og ikke minst datamaskinteknologi. Alt dette gjør det mulig å bære med oss i lomma avanserte apparat som var gjenstand for grunnforskning for 50 år siden, og å løse vanskelige problem ved hjelp av datamaskiner som er tilgjengelige for alle.


To hender som holder rundt et atom

Forfatter av House of Math bloggartikkelJordi Martinez · 

Hvordan ta bedre notater

Det finnes mange faktorer som spiller inn i læringsprosessen, som for eksempel å notere. I løpet av en time blir det gitt mye informasjon fra læreren, dermed er det avgjørende at vi får med oss det viktigste. For å maksimere effektiv læring, må vi forstå hvordan hjernen vår tilegner seg ny informasjon og samarbeide med den for å ta gode notater.

Kort fortalt så lærer hjernene våre best ved historiefortelling (å bruke et narrativ til å forklare noe). Når det er nye tema vi vil (eller må) lære oss, liker altså hjernen å huske informasjonen som en historie, uavhengig av hvordan vi originalt har blitt lært temaet. Derfor er det å ta notater så viktig; det gjør at vi kan velge hvilken informasjon vi vil beholde og organisere den på en personlig måte som effektivt klistrer seg til hjernen.

Se for deg at du lærer et nytt tema, som for eksempel sannsynlighet Det er, selvfølgelig, en del informasjon å lære seg, men vi vil likevel kunne alt som er å vite om det sannsynlighet før neste prøve. Dette er alt for mye innhold å notere, å ikke minst pugge, så derfor må vi sortere informasjonen for å forbedre notatene våre. For å gjøre dette, burde vi stille oss selv noen spørsmål:

  • Hva er hovedtemaene?

Alltid se etter nøkkelord; ord som blir gjentatt om og om igjen i timene eller i bøkene burde markeres og grundig forklares i notatene dine.

  • Hva forvirrer meg mest?

Du bør være ærlig og spørre deg selv: Forstår jeg virkelig dette konseptet? Kan jeg med selvsikkerhet forklare dette til en venn på en forståelig måte? Hvis du er så mye som litt i tvil, så er nok svaret nei. Når dette skjer, burde du skrive det ned et sted. Tenk deg at for å lære for eksempel det gylne snitt, måtte du lese definisjonen på «forholdstall» tusen ganger før du husket det. For at du skal slippe å streve med det du fant forvirrende igjen, anbefaler vi at du markerer og noterer hva som hjalp deg å forstå konseptet. Det kan ha vært et eksempel, en formel, eller en situasjon det henger sammen med.

  • Finnes det noen typiske eksempler jeg bør huske?

Nye konsepter kommer ofte med grunnleggende eksempler. I notatene dine burde du skrive ned eksemplene som du tenker representerer konsepter du lærer deg på en god måte, slik at når du reviderer notatene dine så lærer du deg konseptet grundig og føler deg selvsikker på emnet.

  • Finnes det noen viktige formler?

Formler kan til tider virke forvirrende eller avanserte. Uansett tilfelle burde formler alltid markeres med store bokstaver i notatene dine, slik at det er lett å lese. Men vær forsiktig, å bare kaste ut masse symboler og bokstaver i notatene dine og fargelegge dem pent er ikke nok, det er helt fundamentalt å notere all nyttig informasjon om formelen i tillegg. Slik informasjon kan være i hvilke situasjoner formelen brukes, når den ikke brukes, hva hver variabel står for, osv. Det kan også være en god idé å inkludere eksempler eller oppgaver hvor formelen anvendes.

  • Finnes det noe informasjon som ikke er særlig nyttig?

Du vil ofte oppleve at det finnes mye informasjon rundt et emne (avhengig av hvor grundig du lærer det). Vær sikker på at du forstår omfanget av emnet i ditt fag og klasse, så du ikke noterer unødvendig informasjon og bruker tid på å lære det. Noen lærebøker inkluderer informasjon som «fun facts», men aldri pugg dem. Hvis du finner det interessant eller nyttig så kan du notere det ned, men ikke bruk for mye energi på det – da kan det faktisk ha en negativ innvirkning på læringen din.

Når du vet hvilken informasjon som skal inkluderes i notatene dine, er det på tide å organisere den. Nå er det viktig å huske på at hjernen vår lærer best ved historiefortelling, så vi anbefaler at du holder deg til en idé mens du noterer. Å lese notatene dine burde føles som om noen fremstiller nyttig informasjon på en naturlig og forståelig måte. Her er noen tips som kan være nyttig i forhold til dette:

  • Respekter rekkefølgen.

Akkurat som når du forteller en historie må du introdusere karakterene og beskrive omgivelsene før du starter på selve dramaet. Når du skriver notater er det helt avgjørende at konseptene som introduseres følger en naturlig rekkefølge. Pass på at du skriver ned alle de definisjonene og formlene du trenger før du begynner å forklare mer avanserte konsepter.

  • Snakk med deg selv i notatene.

Er en definisjon utydelig? Må du være ekstra obs på en spesiell del når du bruker en formel? Er det noe ved konseptet som læreren bør forklare til deg? Skriv ned alle slike ting som en påminnelse til deg selv. Du kan gjerne skrive noe av dette med store bokstaver så du ikke glemmer det; det handler om å gjøre ting enklere for deg selv.

  • Bruk korte setninger.

Ikke skriv ned all informasjonen nøyaktig som den står i læreboka. Forkort den og vær direkte; jo mindre du skriver, desto enklere blir det å lese det.

  • Ikke bruk for korte setninger.

I motsetning til det forrige punktet, er det viktig at du ikke forkorter informasjonen for mye. Da kan informasjonen virker forvirrende eller villedende. Bare forsikre deg om at alt du trenger for å forstå hovedkonseptene er skrevet ned.

  • Notater skal leses av deg.

Forklaringer i lærebøker og i timene er gitt i formelle situasjoner, men du er ikke nødt til å skrive dem slik i dine notater. Vi anbefaler at du bruker ord som du er kjent med og forstår for å beskrive, så lenge de ikke erstatter nøkkelord eller virker villedende. Ved å bruke ditt eget ordforråd vil notatene bli enklere å forstå og huske.

  • Bruk symboler.

Dersom det er informasjon som hyppig gjentas i emnet, kan det være en god idé å skrive et utropstegn bak det. Dersom noe er veldig uklart, kan du for eksempel skrive et spørsmålstegn bak det. Symboler som du husker betydningen av og som føles nødvendige, vil hjelpe deg å huske informasjonen.

  • Leselighet vs. utseende

Ikke bruk for mye energi på å gjøre notatene pene ved å bruke masse farger, tegninger og skrifttyper; for mange dekorasjoner kan negativt påvirke leseligheten. Din topp-prioritet bør være at notatene er enkle å forstå og lese, og noen ganger vil enkle og «kjedelige» formater gjøre nettopp dette. På den andre siden er det viktig å ikke bare bruk samme tekst, farge og størrelse gjennom alt av notatene dine, da dette vil gjøre det vanskelig å huske. Visuelle virkemidler anbefales for å forbedre leseligheten av notatene dine.

Hvis du er nysgjerrig på ulike teknikker for å skrive notater har vi skrevet om det òg!

Ung jente smiler og tar notater for hånd og på datamaskin
Forfatter av House of Math bloggartikkelJohan Holst · 
Glad tenåringsgutt i labfrakk tar notater i realfag

Hvorfor velge realfag?

Når man skal velge studieretning kan det være vanskelig å bestemme seg, men heldigvis finnes det mye god hjelp. Her kommer noen gode grunner til deg som vurderer å velge realfag.

Relevant retning

Realfag har kanskje aldri vært mer relevant enn i dag. Innenfor nesten alle sektorer foregår det digitalisering av tjenester og utvikling av ny teknologi. Enten om du interesserer deg for klima, miljø, finans, matproduksjon, energi eller helse, vil realfag være en viktig del av fremtidens løsninger. Dette er bare noen områder du kan jobbe med dersom du velger realfag. For å være med på å løse morgendagens utfordringer er en utdanning innen realfag et veldig godt utgangspunkt.

Gode jobbmuligheter

En utdanning i et realfag vil gi gode jobbmuligheter. Dersom du velger en utdannelse innenfor realfag vil du få en allsidig og bred kompetanse som er høyt ettertraktet i arbeidsmarkedet. Kompetanse innenfor fagfelt som fysikk, matematikk, informatikk og programmering er allerede svært ettertraktet. Det er ingen som vet hvordan arbeidslivet kommer til å se ut om 10 - 20 år, men en med en utdanning innenfor realfag vil du være godt rustet for et arbeidsliv i stadig endring.

Bli kjent med din indre problemløser

Finn din indre problemløser. Realfag handler om å løse problemer. Med en utdanning innenfor realfag vil du bli god på å løse komplekse problemstillinger. Å finne en medisin mot demens, løse energiproblemer i storbyene, utvikle nye kommunikasjonsprodukter, utvinne naturressurser på en bærekraftig måte, eller forebygge mot cyberangrep er noen av problemstillingene man kan bli satt ovenfor. Kanskje drømmer du om å starte noe helt for deg selv. Når man studerer realfag blir man kjent med sin indre problemløser, og man vil få et godt utgangspunkt for å løse fremtidens utfordringer.

Flere muligheter

Realfag kan også være et lurt valg på videregående skole. Mange utdanninger krever at du har tatt realfag på videregående skole. Medisin, arkitekt og ingeniør er noen av utdanningene som krever realfag, og på andre studier er det anbefalt med kjennskap til realfag og teknologi. I tillegg vil realfag gi realfagspoeng på vitnemålet ditt som vil hjelpe karaktersnittet ditt. Derfor kan det være lurt å velge realfag på videregående skole.

Dersom du trenger hjelp med realfag, kan du besøke House of Math som tilbyr mentorer du kan chatte med gratis, eller booke time til privatundervisning.

Forfatter av House of Math bloggartikkelSondre Burud · 
Fem studenter går rundt med bøker på campus på universitetet

Fra elev til student

Endelig studiestart. Ny skole, kanskje ny by og forhåpentligvis studiet du ønsket deg. Det betyr også å venne seg til en ny hverdag. I fjor var du kanskje i forsvaret, du hadde et friår eller kanskje du gikk på videregående. Uansett, her er noen tips for å bli en god student.

Lag timeplan

Det å strukturere dagene er noe av det viktigste du kan gjøre for å prestere på eksamen. I en hektisk hverdag, der man skal ha tid til å leve et liv ved siden av studiene, er man helt avhengig av å innarbeide seg gode rutiner. Start tidlig, les pensum og møt forberedt til forelesningene. Ha en plan for hva du skal få gjort og til når. I motsetning til på videregående vil dagene nå i mye større grad være åpne, og ikke fylt opp av forelesninger. Det er i dette tidsrommet det er viktig å være strukturert. Det kan være lurt å fokusere på et fag om gangen, gjerne det faget du skal ha forelesning i samme dag eller dagen etter. Sørg også for å legge opp til morsomme eller sosiale aktiviteter regelmessig. Om det er å dra ut med venner, trene eller bare ha en rolig filmkveld på sofaen. Det kan bli mye fokus på skole og det er derfor avgjørende for trivselen å klare og koble ut en gang iblant.

Akademisk skriving

De første ukene kommer dere til å høre masse om akademisk skriving. Dette vil være den nye måten det forventes at du skal skrive innleveringer og eksamener på. Akademisk språk skal være objektivt, klart og tydelig, og enkelt å forstå. Det kan være lurt å sette seg inn i hvordan du skriver en god akademisk tekst.

Lag budsjett

Å være student innebærer et mye større økonomisk ansvar enn de fleste er vant med. Etter at husleie, strøm, mobilregning (og andre faste utgifter) er betalt, har man kun begrensede økonomiske midler å leve på resten av måneden. Det å lage seg et budsjett kan være et nyttig verktøy for å holde styr på økonomien. Her kan det være lurt å inkludere hvor mye man skal bruke på mat, transport og moro. Et tips for å skaffe seg litt ekstra midler er å søke på en deltidsjobb ved siden av studiene. En deltidsjobb sørger for en ekstra inntektskilde som vil gi litt mer økonomisk frihet. Det er samtidig viktig å legge vekt på at det å jobbe ved siden av studiene kan være tidsomfattende og krevende. Mange velger derfor å fokusere fullt og helt på studiene.

Gi det tid

Overgangen fra elev til selvgående student kan virke overveldende, og det å ha full oversikt fra start er nærmest umulig. Det tar tid å venne seg til et nytt liv og nye rutiner. I tillegg skal man få nye venner og komme inn i et stort studentmiljø. Man vil høyst sannsynlighet møte på vanskeligheter, utfordringer og tøffe perioder. Til tross for dette er det de gode minnene og oppturene man sitter igjen med. Stress ned så vil overgangen fra elev til student gå av seg selv! Ta også en titt på studietipsene på nettsiden vår, hvis du er mer nysgjerrig.


Forfatter av House of Math bloggartikkelAstrid Heimsjø · 
To jenter som løser et mattestykke på tavla

Hvilket mattefag skal jeg velge på videregående?

Hvis du snart skal begynne på videregående har du kanskje tenkt på hvilket mattefag du skal velge, og du er kanskje ikke helt sikker enda. Og dersom du har gått et år eller to på videregående allerede, er du kanskje usikker på hvilket mattefag du skal velge videre! Mattefagene er relativt ulike: de har ulik vanskelighetsgrad og de har forskjellig fokus. I tillegg er det noen mattefag som vil gi deg ekstra poeng, og noen som kreves for å kvalifisere til ulike studier. I dette blogginnlegget finner du informasjon om de ulike mattefagene og hva du burde tenke på før du bestemmer deg for hvilke du skal velge.

VG1 og VG2

Alle som går studiespesialisering kan det første året på videregående velge mellom mattefagene 1P og 1T. P-en i 1P står for praktisk matematikk, og har en god del til felles med 1T, som står for teoretisk matematikk. Begge fagene innebærer temaer som algebra og sannsynlighet, men disse temaene gjennomgås på et mer avansert nivå i 1T. Noen av temaene som inngår i 1P, gjennomgås ikke i 1T, og omvendt. 1P er, som navnet tilsier, mer praktisk rettet, og fokuserer blant annet mer på økonomi og matematiske modeller i praktisk sammenheng. I 1T gjennomgås blant annet trigonometri, som ikke inngår i pensum i 1P. 1T beskrives ofte som mer omfattende, og det innebærer temaer mange anser som mer krevende. Du burde ta denne forskjellen i temaer og vanskelighetsgrad i betraktning når du skal velge mattefag, men tenk også på at faget du velger har noe å si for hvilke mattefag du kan ta videre. Dersom du gjennomfører 1P, kan du velge mellom 2P og S1 i VG2. 2P er en videreføring av 1P, og tar for seg nye temaer, men fremdeles med praktisk og økonomisk fokus. S1 er samfunnsfaglig matte, og har litt av det samme praktiske fokuset som P-matte, men innebærer økt vanskelighetsgrad og flere temaer. Elever som har tatt 1T, kan også ta S1, men de kan også velge R1, som er realfaglig matte. R1 er mer teoretisk, og beskrives som det mest krevende blant mattefagene du kan velge i VG2.

Hva med VG3?

I motsetning til i VG1 og VG2 velger du selv om du ønsker å ha matte i VG3. Dersom du ønsker å ha mattefag kan du velge mellom S2 og R2, som på mange måter er en videreføring av temaene som gjennomgås i henholdsvis S1og R1. De som har fullført R1, kvalifiserer til R2, og de som har hatt S1, kan gå videre til S2. Som nevnt er det ikke alle som velger å ha mattefag i VG3, og man kan velge andre valgfag isteden. Når du skal ta dette valget, er det flere faktorer du burde ta med i vurderingen. Det er flere studieretninger, blant annet ulike ingeniørutdanninger, som krever at du har hatt R2. Andre utdanninger krever at du har hatt en fordypning innen realfag, og R2 er et av fagene som teller som en slik fordypning. Ulike medisin- og økonomi-utdanninger krever R1, og flere krever andre realfag, som fysikk og kjemi i tillegg. Merk deg at dersom du tar S1 og S2, tilsvarer dette R1! Dette vil si at dersom et studieprogram stiller krav til R1, vil du kvalifisere dersom du har gjennomført både S1 og S2.

Det er gode grunner til å undersøke hvilke fag som kreves for å kvalifisere til ditt drømmestudie. Samtidig er det slett ikke alle videregående-elever som er sikre på hva de vil studere eller om de vil studere i det hele tatt. Er du en av dem, er du kanskje usikker på om det er noe vits for deg å ta matte i VG3. Et godt argument for å velge matte er at det gjør at du holder flere studiemuligheter åpne. Dersom du velger matte i VG3, har du som nevnt flere valgmuligheter når det kommer til studier: aller flest med R2, men også flere med S2. Det er også viktig å nevne at det selvsagt er fullt mulig å ta opp matte, eller andre fag, som privatist etter videregående. Likevel kan du gjøre fremtidige deg en tjeneste ved å velge matte i VG3 dersom du tror det er en sjanse for at du trenger disse fagene i fremtiden, eller hvis du rett og slett har en interesse for matte og koser deg med faget!

Hva kan vi hjelpe deg med?

Det er altså flere faktorer du bør ta i betraktning når du skal velge mattefag. Tenk gjennom hvilke mattefag du ønsker å kvalifisere til senere på videregående, og også om du ønsker å begynne på et studieprogram som stiller krav til mattefag. Vurder også hvilke mattefag du tror vil gi deg mest mestring og utfordring! Etter å ha lest dette blogginnlegget, er du kanskje litt klokere på hvilket mattefag du skal velge på videregående. Uansett hvilket mattefag du velger, har vi mentorer som står klare til å hjelpe deg. Ta kontakt eller sjekk ut vår portal for å få vite mer om mentor-ordningen vår. På portalen finner du også informasjon om video chat med mentor og vår døgnåpne, kostnadsfrie chat med mentor. Vi i House of Math digger realfag, og vi digger å lære det bort! Vi kan hjelpe deg uansett om du er best i klassen og ønsker å bli enda bedre, eller om du strever og synes matte (eller andre realfag) er krevende. Vi ønsker deg masse lykke til med valget og fagene!

Forfatter av House of Math bloggartikkelAstrid Heimsjø · 

Generell leksehjelp

Arbeid med lekser kan være krevende – både for elever og foreldre. Derfor lanserer nå House of Math generell leksehjelp! Tilbudet innebærer at en kvalifisert mentor til faste tider kommer hjem til dere og hjelper til med leksene. I denne artikkelen får du mer informasjon om tilbudet, og du kan lese om noen av de mange fordelene ved leksehjelp.

Mer overskudd

Lekser kan oppleves slitsomt i en hektisk hverdag. Å hjelpe barna med leksene på en god måte, kan være både tid- og energikrevende. Både elever og foreldre kan oppleve at leksene blir en kilde til frustrasjon, noe som ofte bidrar til dårlig kommunikasjon som går utover andre aspekter av hverdagen. En mentor kan bidra til å gjøre denne delen av hverdagen enklere. Det kan være konfliktreduserende i hjemmet at noen fra utsiden hjelper til med lekser. Mentoren som kommer hjem til dere har solid kunnskap om de faglige temaene som skal gjennomgås, og ønsker å bidra til å gjøre fagene både forståelige og spennende. På denne måten kan konflikter rundt leksene reduseres, og man kan unngå den typiske diskusjonen om når leksene skal gjøres. Dermed kan mentoren være med på å etablere gode rutiner som også kan overføres til resten av uken.

 

Kontinuitet

I tillegg til å skape en flyt i hverdagen, kan faste rutiner for arbeid med lekser ha innvirkning på motivasjonen. Det å oppleve at man forstår og liker fagene bidrar til mestringsfølelse, som øker motivasjonen for å lære enda mer. Kontinuitet i leksearbeidet kan på denne måten bidra til en økning i elevens lyst til å lære. Ukentlige økter med en mentor kan bidra til å holde rutinen i gang, og kan også øke motivasjonen for å jobbe mer med lekser frem til neste økt. En fordel med jevnlig oppfølging fra mentor er at hver økt kan startes med en repetisjon av det som ble gjennomgått forrige uke, før man går videre. På denne måten kan mentoren bidra til å skape en helhetsforståelse og tydeliggjøre sammenhengene mellom temaene.

Mentor-on-Demand

House of Math sitt tilbud om generell leksehjelp gjelder for alle fag på barneskolen, men våre mentorer kan også bidra på høyere nivå. For fag til og med 7. trinn kan stort sett alle House of Maths mentorer hjelpe til. Dersom du ønsker en mentor til å hjelpe til med generell leksehjelp på høyere nivå enn barneskolen, kan du ta kontakt med oss. Vi vil gjøre vårt beste for å sette dere i kontakt med en av våre mentorer som passer deres behov. Som det har blitt beskrevet i denne artikkelen, kan det å ha en mentor være en skikkelig motivasjonsboost! Ikke nøl med å ta kontakt på 22 150 300 / post@houseofmath.com dersom du har spørsmål eller ønsker å teste generell leksehjelp.

Privatlærer hjelper tenåringsjente med lekser

Forfatter av House of Math bloggartikkelMuhammad Haris · 

Generelle studietips

Gode studievaner er man ikke nødvendigvis medfødt, det er en evne som må læres. De fleste av oss har opplevd at tiden ikke strekker til, eller at man sliter med å fokusere. Her har vi samlet noen generelle studietips som kan hjelpe deg å bruke tiden på skolearbeid mer effektivt.

Ta gode notater

De fleste tar notater, men sjansen er at notatene ikke alltid er av ypperste kvalitet. Her er noen tips for å skrive notater som fremmer bedre forståelse:

1. Oppretthold ryddigheten

2. Ta presise notater

3. Tegn diagrammer og grafer

4. Seksjoner notatene etter tema

5. Gi temaene egne titler

Hvis du følger disse enkle tipsene vil du være i bedre stand å forstå notatene dine når du leser gjennom dem senere. Ønsker du litt mer utdypende om notater? Det har vi skrevet om her.

Vær oppmerksom

Etter pandemien er det sannsynlig at studiene dine avhenger seg helt eller delvis av virtuell kommunikasjon. Med slike forutsetninger kan det fort hende at du ønsker å ta en pause og dra ut telefonen, spille et spill eller sjekke sosiale medier. Med ingen rundt deg kan korte pauser fort strekkes til å bli timelange. Distraheringer i umiddelbar nærhet bidrar også til å senke leseeffektiviteten. Enkelte apper kan derimot hjelpe mot distraheringer, som for eksempel apper som begrenser tiden du kan bruke på telefonen. Likevel er dine beste verktøy mot uoppmerksomhet å dyrke selvkontroll og disiplin. Ønsker du litt mer utdypende om hvordan unngå distraksjoner? Det har vi skrevet om her.

Still spørsmål

Det er ofte slik at de som stiller mange spørsmål også får de beste karakterene. Dette er fordi læring er interaktivt og avhenger av toveis-kommunikasjon mellom lærer og elev. Ikke vær redd for å stille læreren/mentoren/vennene dine spørsmål!

Bruk visualiseringer

De flinkeste studentene er ofte de som også har best visualiseringsevne. Lesing i seg selv er selvfølgelig viktig, men visualisering hjelper deg med å se sammenhenger og bidrar til å skape intuisjon rundt det du leser om. Bruk analogier, fantasien og visuelle hjelpemidler du får fra læreren eller internett.

Tenk utenfor boka

Det finnes mange sammenhenger mellom dagliglivet og det vi lærer på skolen, men det er ikke alltid like lett å identifisere dem. Prøv å aktivt trekke tråder mellom temaet du leser om og ting du har sett eller opplevd. Spør gjerne læreren om hvordan dette temaet anvendes i den «virkelige verden». Du har for eksempel sikkert lært noe sannsynlighetsteori i et mattefag, men visste du at sannsynlighet brukes av selskaper verdt milliarder av kroner til å forutsi etterspørsel? Prøv å bruke sannsynlighet til å forutsi utfallet av et eksperiment du tenker opp selv for å bli vant til denne måten å tenke på.


To personer som leser i en bok og noterer

Forfatter av House of Math bloggartikkelAstrid Heimsjø · 

Hvordan velge valgfag?

I løpet av utdanningen ved videregående skole vil de fleste få muligheten til å velge valgfag. Mange skoler tilbyr en lang rekke valgfag, innenfor ulike fagfelt. Det kan oppleves vanskelig å orientere seg i mylderet av muligheter, og ikke alle har en tydelig plan for hva de skal velge. Denne artikkelen vil derfor inneholde tips som forhåpentligvis kan gjøre valget litt lettere.

Hva er jeg interessert i?

Før du bestemmer deg for et valgfag, kan det være fint å stille deg selv spørsmålet ”hva er jeg interessert i?”. Motivasjon og engasjement oppstår ofte lettere når vi driver med noe vi synes er interessant og spennende. Derfor kan det være lurt å tenke gjennom hvilke fag du liker best og kan tenke deg å lære mer om. Tenk på de fagene du har hatt frem til nå; hvilke har du trivdes mest med? Dersom favorittfaget ditt i første klasse på videregående for eksempel var naturfag eller matte, kan det hende at du vil trives med å velge valgfag innen realfag. Valgfag utgjør en fin mulighet til å fordype seg mer i fagområder som har vekket en interesse hos deg.

Tilleggspoeng

Som nevnt er det ofte lurt å velge valgfag basert på interesser. Samtidig kan det være andre faktorer som er viktig å tenke over når du skal velge valgfag. De fagene du velger kan ha betydning for både karaktersnittet ditt og eventuell videre utdanning. Noen fag kan gi deg såkalte tilleggspoeng, som vil si at de gir ekstra poeng i tillegg til karakterpoengene dine. Disse fagene, som er fag fra programområdet for realfag og fremmedspråk, kan altså heve de samlede skolepoengene dine. Dersom du har ambisjoner om å komme inn på et studie med høyt karaktersnitt, kan dette være viktig å ta med i betraktningen. Hvis du allerede vet at du ønsker å søke på et spesifikt studieprogram, kan det også lønne seg å sjekke om dette studieprogrammet krever visse fag. Noen studieprogrammer stiller nemlig krav til at man har gjennomført enkelte fag. Dette finnes det god informasjon om på nettet, og rådgiveren på skolen din kan også svare på spørsmål angående dette.

Et valg for deg selv

Mange elever er usikre på hva de vil videre, og har heller ikke et fagområde som vekker mer interesse enn andre. I slike situasjoner kan det ofte være ekstra vanskelig å bestemme seg for valgfag, og mange ender opp med å velge det samme som vennene sine. Dette er ikke bare negativt: trivsel og sosial tilhørighet kan gi motivasjon, men noen ganger kan det være lurt å sjekke med seg selv om dette faktisk er det rette faget for deg. Husk at alle fag krever innsats for å oppnå gode resultater, samt at du med høy sannsynlighet vil trekkes ut til eksamen i et valgfag i Vg3. Derfor er det en stor fordel å være interessert i og motivert for å jobbe med faget. Først og fremst skal du ta et valg for deg selv. Tenk på din egen fremtid, hva du er god i, og hva du synes er spennende. Karakterer er ikke alt som betyr noe, men husk at karakterene du får i valgfag har betydning for karaktersnittet ditt.

Det å bestemme seg for valgfag kan virke utfordrende, men forhåpentligvis kan tipsene fra denne artikkelen være til hjelp. Selv om valget kan virke betydningsfullt, er det viktig å huske på at det er fullt mulig å ta opp fag, og ta nye fag, etter videregående. Dette er altså ikke den eneste sjansen du får, og det er helt normalt å ikke være helt sikker på hvilke valgfag man ønsker å velge.

Ung jente usikker på hvilket valgfag hun skal velge
Forfatter av House of Math bloggartikkelJohan Holst · 
Liten jente som hopper paradis som mattelek

5 morsomme matteleker

Å sitte lenge med matte kan være slitsomt for hodet, men forståelsen for matematikk øker ikke kun ved å sitte foran en bok og gjøre oppgaver. Det finnes mange leker og aktiviteter som gjør læringen enda morsommere, og kan være et fint avbrekk fra mange timer på skolebenken! Her har du 5 morsomme matteleker.

1. Gangespillet

I House of Maths helt egne spill får du trent gangeskillsene dine. Her gjelder det å være rask i hodet og på tastaturet. Bruk kortest mulig tid på 100 gangestykker og konkurrer med dine venner. Det er også mulighet for å øve seg i spillet, så når du helt til topps på poenglista når du først konkurrerer mot andre!

2. Matteløype (utendørs)

  1. Merk opp en løype utendørs med bånd eller lignende.
  2. Plasser ut gjenkjennbare objekter, for eksempel kjegler, flasker og reflekser.
  3. Hver person som deltar får gå gjennom løypen en gang og må telle objektene som ligger utplassert.
  4. Den som kommer nærmest antall objekter vinner.

I denne matteleken gjelder det å være kreativ. Gjerne heng opp i trær og sett mange objekter inntil hverandre. Det er også mulig å sette en tidsbegrensning for å gjøre leken vanskeligere.

3. Mattebingo

  • Hver spiller har et brett hver med 3x3 ruter. I hver av rutene skrives et tall fra en til tolv.
  • Deretter kastes to terninger etter tur. Spiller kan velge om han\hun vil addere (plusse) eller subtrahere (trekke fra) tallene på terningene. Så legges en brikke på svaret spilleren kom frem til. Om spiller ikke har tallet, gå turen til neste spiller. 
  • Spiller som først får tre brikker på rad, har BINGO.

4. Matteorientering.

  • Deltakerne mottar et kart over et avgrenset område.
  • På kartet merkes av ulike poster.
  • På de ulike postene er det satt ut mattestykker og/eller mattenøtter som deltakerne må løse.
  • Dersom deltakerne svarer feil legges det til en ekstra tid for eksempel 10 eller 20 sekunder.

Dette er en gøy lek hvor deltakerne får beveget seg litt. Forslag til mattestykker kan du finne her.

5. Minuttsti

  • Merk opp en løype på ca. 200 meter
  • Deltagerne skal prøve å gå løypen på 1 minutt.
  • Hva blir farten i m/s?

200 meter tar ca. 1 minutt i rolig gå tempo. Her kan man sette opp flere løyper med ulik tid. Man kan også prøve å gå løypen en gang til, hvor man prøver å treffe sin tidligere tid. Den som kommer nærmest et minutt vinner først runde og den som kommer nærmest sin egen tid vinner andre runde.


Forfatter av House of Math bloggartikkelMuhammad Haris · 
Gutt og jente som sitter i klasserommet og tar notater

Hvordan notere og lytte samtidig?

Du sitter i timen og noterer mens læreren forklarer et konsept. Du holder hodet ned mot pulten noterer i ett minutt, og idet du vender hodet oppover har læreren allerede kommet til et annet tema. Har dette noen gang skjedd deg? Med mindre du har svært effektive skriveferdigheter og er en fremragende multitasker har du mest sannsynlig vært i en lignende situasjon.

Hvordan kan du da balansere mellom notering og lytting slik at notatene er lesbare i tillegg til at du forstår konseptet som blir forklart? La oss se på noen strategier.

Effektive setninger

Bruk korte synonymer

Du trenger ikke å notere det læreren sier helt ordrett, men bruk heller synonymer som inneholder færre bokstaver. Eksempler på ord er for eksempel hvis læreren sier ordet  «undervise», kan du heller skrive  «lære».  Et annet eksempel er å skrive «start» i stedet for «begynn». Dette er ikke nødvendigvis ordene du kommer til å få bruk for, men det kan peke deg i retning på hva du kan se etter.

Stryk ut ord

Kort ned setningene dine når du skriver notater ved å fjerne ord som er overflødige for forståelsen. Læreren kan for eksempel si «Paramecium er den minste levende encellede (inneholder kun én celle) organismen som kan bevege seg, fordøye mat og reprodusere seg, i tillegg til å kunne bli sett av det blotte øyet». Se for deg hvor mye lengre tid det tar å skrive dette enn å si det. Du kan korte det ned til: «Paramecium: minste encellede organisme som kan bevege seg, fordøye mat, reprodusere seg og kunne bli sett av det blotte øyet. Merk at setningen fortsatt gir mening selv om den er betydelig kortere.

Bruk akronymer/forkortelser

Et akronym er et ord eller et navn som er bygd opp av de innledende komponentene i et lengre navn eller uttrykk. Ofte er akronym bygget opp av de første bokstavene i et sett med ord. Si at du studerer astronomi og læreren sier «National Aeronautics and Space Administration», bruk heller akronymet «NASA». Du kan også bruke «RADAR» i stedet for Radio Detection and Ranging.

En forkortelse er en forkortet versjon av et ord. Forkortelser er en av de enkleste måtene å redusere setningslengden. Bruk for eksempel «f.eks.» for «for eksempel» og «dvs.» for «det vil si» «nr.» for «nummer. Nettsted slik som Språkrådet har en lang liste over vanlige forkortelser.

Bruk symboler

Notér kun det viktigste

Det er ikke nødvendig å skrive ned alt læreren din sier. Prøv å finne ut hva som ikke er av betydning når du skal lese notatene senere. Hvis læreren sier at det neste temaet ikke er viktig med tanke på eksamen, prøv å lytte hvis du er interessert i temaet istedenfor å ta notater. Du kan også bruke denne tiden på å ta igjen notater du ikke fikk skrevet tidligere. Ta gjerne en titt på artikkelen vår om hvordan ta bedre notater.

Bruk konseptkart

Konseptkart er en visuell representasjon av informasjon. Noen eksempler på konseptkart er: tabeller, sektordiagrammer, t-diagrammer og tidslinjer. Bruk konseptkart istedenfor lange avsnitt slik at du reduserer tiden du bruker på å skrive notater.

La oss si at du lærer om klassifiseringen av levende organismer. Lag et kart med de ulike kategoriene med tilhørende eksempler istedenfor å skrive et helt avsnitt. La oss se hvordan.

Her er et konseptkart med diettbasert dyreinndeling som ofte blir brukt i biologi.

Bruk lysbilder

Bruk av digitale hjelpemidler i klasserommet blir mer og mer vanlig, og det er stor sjanse for at læreren din lager PowerPoint for å fremvise ulike temaer i klassen. Spør læreren din om å få lysbildene istedenfor å skrive dem ned selv. Du kan tenke på dette som forhåndslagde notater som du kan bruke til øving på et senere tidspunkt. Noter kun det læreren sier høyt, og ikke det som blir nevnt og som allerede står på lysbildene. Du kan gjerne notere det direkte i presentasjonen hvis du lagrer den, slik at alle notatene er samlet. På denne måten sparer du tid og får skrevet ned flere detaljer.

Bli en god lytter

Å være en god lytter er en stor fordel når du skal skrive gode notater. Mennesker er ikke kjent for evnen til å multitaske. Derfor bør du legge ekstra vekt på å være en god lytter når du skal tilegne deg informasjon. Her er noen tips til hvordan en kan bli en god lytter i klasserommet:

1. Sett deg nær læreren, dette legger til rette for færre distraksjoner i tillegg til å gjøre deg mer engasjert.

2. Vær fokusert på det læreren sier.

3. Unngå distraksjoner ved å legge bort mobilen.

4. Diskuter med læreren istedenfor å kun høre på.

5. Spør læreren om eksempler, da er det lettere å visualisere konseptet, og dermed forstå.

Bruk enhetene dine

Å balansere mellom lytting og skriving av notater har blitt lettere med nettbasert undervisning og hybridundervisning på grunn av digitale enheter. Hvis du har nettbasert undervisning, er det mulig at læreren din også kan ta opp undervisningen. På den måten kan du se gjennom på nytt, og skrive notater i et roligere tempo.

Hvis du har en hybrid form for undervisning kan du spørre læreren om å ta opp undervisningen slik at du kan skrive notater ved en senere anledning. Hvis du er i et vanlig klasserom og skriver fort, kan du vurdere å ta notater på datamaskinen. Ellers kan du også ta bilde av tavlen etter at læreren er ferdig med å skrive. Det kan imidlertid være lurt å skrive disse ned ettersom bildet lett kan rote seg bort i bildegalleriet ditt.

Vanlige feil

Å bli en ivrig lytter og notattaker tar tid. Prøv å unngå disse feilene for å gjøre denne veien lettere.

  1. Ikke ha diskusjoner med venner under undervisningen.
  2. Ikke slutt med notattakingen eller lyttingen før timen er slutt.
  3. Ikke fortvil hvis du ikke forstår et konsept. Spør læreren eller en mentor etter timen.
  4. Ikke glem å ta en pause når læreren stopper opp.
Forfatter av House of Math bloggartikkelEivind Garborg · 
Energilikningen e=mc2 på en sort tavle

Hvorfor velge fysikk på videregående?

De av dere som går på videregående, og kanskje er ferdig med førsteklasse skal snart velge valgfag. Da er det store spørsmålet: hvilken studieretning vil jeg gå? Velger du kanskje samfunnsfag, realfag, eller en kombinasjon? I denne artikkelen skal vi se på hvorfor fysikk kan være både et nyttig og spennende valg!

At matematikk er et viktig redskap innen realfag og teknologi er velkjent. Likeledes spiller faget en viktig rolle i samfunnsvitenskap, når du bruker internett, mobiltelefon eller du kjører en moderne bil. Matematikk er i stor grad tett forbundet med vårt daglige liv, men dette gjelder ikke kun matte!

Det samme kan sies om fysikk: framgang i de ulike grenene av fysikken har hatt en dyptgående effekt på våre liv og på planeten vi bebor.

Fysikk er den gren av vitenskapen som definerer de kreftene og lovene som virker i hele universet, hvordan disse samvirker slik at de gir opphav til bevegelse, utveksling av energi, etc. Skalaen vi snakker om går fra mikroskopisk/atomær til galaktisk.

Ved hjelp av matematikk kan disse prosessene beskrives og forstås, og: resultatene kan verifiseres ved hjelp av observasjoner, eksperimenter og ikke minst: kritisk analyse.

Fra antikken og fram til det 15. århundre var fysikk hovedsakelig en beskrivende vitenskap, med innslag av geometri, matematikk, og observasjoner.

Bidrag til utvikling kom både fra Europa, Midt-Østen, India og Kina.

Så kom en rekke «revolusjoner»:

Revolusjon 1: Newton og Descartes 17-1800 tallet: Matematikk i form av matematisk analyse ble introdusert som redskap. Newtons tre lover. Dette førte til dagens forståelse av solsystemet og mekanikk generelt.

Revolusjon 2: Utvikling av termodynamikken som del av den industrielle revolusjon, 1800-tallet.

Revolusjon 3: Utvikling av elektromagnetismen – 19-2000 tallet.

Revolusjon 4: Relativitetsteorien – 1900 tallet.

Revolusjon 5: Atomfysikk, kvantemekanikk, kjernefysikk – 20. århundre

Framstillingen her er kort og konsis, uten særlig detaljer. Men: fysikk er en «akkumulerende» vitenskap, den som tar Fysikk 1 starter med et utgangspunkt som er den som var etablert ca 1700. Hvis du vil lese mer om de ulike teoriene har vi en mer utdypende artikkel her.

I tillegg kommer: utvikling i halvlederteknologi, materialteknologi, strålingsteknologi og ikke minst datamaskinteknologi. Alt dette gjør det mulig å bære med oss i lomma avanserte apparat som var gjenstand for grunnforskning for 50 år siden, og å løse vanskelige problem ved hjelp av datamaskiner som er tilgjengelige for alle.

Å velge Fysikk 1 og Fysikk 2 på videregående vil gi deg en solid plattform for å mestre emnene 1-3, som er de viktigste forstå når det gjelder metode og problemløsning, og de som er mest relevante i dagligliv og i ingeniørvitenskap.

Emnene 4 og 5 blir behandlet på mer kvalitativ/analytisk måte. De dekker den fysikk som gjelder på atomært- eller galaksenivå; men å mestre dem krever god kunnskap innen emnene 1-3 som beskriver 99% av det som angår våre vanlige liv.

Det store spranget for de som begynner med Fysikk 1 og 2 er oftest å bli fortrolig med presise definisjoner av energi, varme, kraft, effekt, fart, akselerasjon etc., begreper som brukes på en mer tilfeldig måte i dagligspråk.

Like viktig er det å bygge opp egen evne til kritisk tenkning og refleksjon: alle teorier i fysikk er basert på antakelser og forenklinger (for eksempel: ingen friksjon, ingen luftmotstand). Så det å vurdere gyldighet av resultater er avgjørende.

Det motsatte kan også være aktuelt: ved å gjøre de rette forenklinger for kompliserte likninger kan de løses og gi et tilstrekkelig svar.

Eksempel: Å representere sola og planetene som punktmasser uten utstrekning gir en svært god beskrivelse av solsystemet.

Så, hvem trenger Fysikk 1 og Fysikk 2?

Det er sterkt anbefalt for dem som ønsker å fortsette med fysikk, kjemi eller ingeniørfag.

Er du interessert i å studere i retningene arkitektur, biologi og informatikk kan Fysikk 1 gi et godt grunnlag og en nyttig forståelse. Det er også helt lov å velge fysikk uten å gå disse retningene, kanskje du bare er nysgjerrig på vitenskap?

Fysiskere er attraktive kandidater i de fleste store selskaper, takket være bred bakgrunn og generelle kunnskaper som kan anvendes i ulike fag.

Forfatteren av denne artikkelen tok eksamen i teknisk fysikk ved NTH (NTNU) i 1977. Gjennom 40 år, hovedsakelig i oljebransjen, har jeg hatt nytte av nesten hvert eneste av kapitlene fra matte- og fysikkbøkene.

Blant mine klassekamerater finnes forskere og ingeniører innen medisin, materialteknologi, IT, ingeniørfag og ledelse.


Forfatter av House of Math bloggartikkelNina Maria Hegland · 

Gratis læringsressurser på nett - programmering

Programmering har blitt mer og mer populært de siste årene, og har blitt omtalt som en trygg utdanningsretning. På grunn av dette finnes det utrolig mange læringsressurser på nett for dem som ønsker å lære å programmere, kanskje litt for mange! Derfor har vi i dette innlegget samlet sammen en rekke gratisressurser og noen betalte dersom du ønsker å ta en full sertifisering. Merk at ressursene er skrevet på engelsk, ikke norsk, og at dette er standardspråket for programmering.

Gratis læringsressurser

Dersom du ønsker å ikke bruke så mye penger på å lære deg å programmere, eller du bare vil teste det ut før du investerer mer enn tid i det, så finner du flere gratisressurser her.

GitHub

Vi kan begynne med den største gratis læringsressursen, nemlig GitHub. GitHub er en plattform der programmerere kan lagre koden de har skrevet, dele den med andre dersom de ønsker og jobbe sammen med samme kode osv. Den har veldig mange funksjonaliteter, men det vi skal se på her er en spesifikk samling av gratisressurser for å lære å kode. Denne samlingen finner du her.

I denne samlingen finner du alt fra programmeringsspråk brukt innenfor Front-End til Back-End. En superenkel forklaring på forskjellen mellom de to er at Front-End er det du ser på skjermen (farger, plassering av tekst og ord, hvilke fonter som har blitt brukt osv.), mens Back-End er alt som skjer bak (kommunikasjon med servere, analyse osv.).

Det kan være vanskelig å vite hvilket språk som hører til hvor, spesielt når samlingen har alt og jeg mener ALT. Så en enkel huskeregel er at alle versjoner av CSS, HTML og JavaScript brukes innen Front-End. Noe kan brukes i Back-End, men språk som er primært for Back-End brukes ikke i Front-End.

Dersom du ønsker å lære hvordan du kan bruke Github og Git, så kan du det her.

Her i House of Math vet vi veldig godt at alle lærer forskjellig! De ressursene vist ovenfor er kurs, noen er rene videokurs og andre er interaktive. Men det er også noen som foretrekker å lese når de skal lære. For dem er det også gratis bøker, både hvis du vil lære spesifikke språk eller hvis du ønsker å fokusere på emne.

Stack Overflow

Stack Overflow er mer forumsbasert enn Github. Her stiller folk spørsmål og erfarne programmerere svarer. Ofte er det veldig mange som har lurt på det samme som deg, så her kan du få svar til mer spesifikk ting innenfor alt av programmering. Vi har også mentorer som kan programmere! De kan hjelpe deg direkte over video og chat dersom du lurer på noe og trenger en skikkelig gjennomgang.

Web.dev

En bra start kan være å starte med nettsideutvikling før du går videre til de litt mer avanserte språkene. Her er Web.dev en veldig god gratisressurs! De har et interaktivt kurs som viser deg alle de ulike aspektene ved det å utvikle gode nettsider.

LinkedIn

LinkedIn Learning har mange ressurser som alltid er gratis og noen som er gratis i prøveperioden på en måned. Det ene kurset som jeg ønsker å presentere her, som alltid er gratis, har med nettsikkerhet å gjøre. Det er et kurs som viser til nettsikkerhet når man programmerer, så ikke bare den nettsikkerheten som foreldrene dine har forklart deg. Dette går inn på hva en hacker er, hvordan man kan øke sikkerhet på blant annet nettsidene sine og hva som er lurt å ha i bakhodet når man programmerer.

De har også et kurs som virkelig kan være lurt å se på, og det går på alt det helt fundamentale med programmering. I dette minikurset forklarer de nemlig HVORDAN du laster ned gratisressurser og programmer for å kunne skrive kode! De forklarer også de fundamentale prinsippene som kommer igjen og igjen i ulike programmeringsspråk, så dette minikurset er veldig lurt å ta en kjapp titt på.

OpenSap

OpenSap har et utvalg kurs innen programmering og når du fullfører får du en sertifisering som du kan legge til på LinkedIn. De har kurs innen objektorientert programmering i Java, hvordan du kan skrive testbar kode, Python for nybegynnere og et eget introkurs for tenåringer uten forkunnskaper! Best av alt; det er helt gratis!

DataCamp

DataCamp lar deg opprette en gratis profil og du kan velge om du vil fokusere på Phyton, R eller SQL. Her får du lære det helt grunnleggende gratis, og deretter kan du velge om du ønsker å betale for videre kurs. Det kan være greit å starte med den som er gratis slik at du kan se om dette er kurset som fungerer for deg eller ikke.

The Odin Project

The Odin Project har et lenger kurs der de tilbyr det grunnleggende og deretter spesialiseringer. De spesialiseringene du kan velge mellom er to ulike Full-Stack retninger, en med Ruby i fokus og en med JavaScript. Begge retningene er satt opp slik at når du fullfører skal du ha kompetansen du trenger til å utvikle nettsider.

FreeCodeCamp

FreeCodeCamp har over 8 000 veiledninger og du kan få sertifiseringer som du kan legge til på CVen din som et kompetansebevis. De tilbyr veiledninger innen alt fra Front-End til Back-End, Datavisualisering, Maskinlæring og informasjonssikkerhet. Dette er en veldig bra ressurs for deg som er usikker på hva du kan tenke deg å lære mer om og du kan få mer innsikt i flere ulike kategorier.

Logikken bak programmering

Programmering kan være vanskelig hvis du ikke forstår logikken bak språkene. Når du lærer deg denne logikken og kan forstå problemene du skal forsøke å løse, blir det også lettere å løse dem. For å forstå dette, er det både artikler og videoer som kan hjelpe!

Ekstra gratisressurser

Elements of AI

Et veldig bra gratis kurs er Elements of AI. Det er åpent for alle, og du kan velge om du vil ta det på engelsk eller norsk (eller et helt annet språk!). Du lærer ikke å kode kunstig intelligens, men du lærer alt det grunnleggende og det kan være et godt utgangspunkt dersom du vil finne ut om dette er det du ønsker å spesialisere deg i på et senere tidspunkt.

Free-for.dev

Denne nettsiden er en ekstraressurs for deg som kanskje har kommet litt inn i programmeringens verden, og som kanskje har funnet noen å lære sammen med. Fordi, i tillegg til å kunne programmere, så bør man også kunne bruke den samme type software som de profesjonelle bruker. Free-for.dev er en digital samling av ressurser som kan brukes når du programmerer. Husk også at VSCode er gratis å laste ned, og er et populært verktøy for å skrive kildekode - for både nybegynnere og mer erfarne programmerere.

Ung mann foran pcen driver med programmering

Forfatter av House of Math bloggartikkelGeorg Hove Zimmer · 

Hvordan velge studie?

Er du en av de som tenker å ta høyere utdanning? I mylderet av ulike studier og studieretninger kan det være vanskelig å velge studie. Skal du velge universitet, høyskole, eller kanskje ta et år på folkehøyskole? Enkelte har lenge visst hva de ønsker å studere, mens andre er usikre helt frem til studiestart. Det er heller ikke uvanlig å ombestemme seg! Uansett om du vet hva du vil studere eller ikke er det viktig å skaffe seg informasjon om de ulike mulighetene. Nå skal du få noen tips til hvordan man kan gå frem når man skal velge studier.

Hva er det jeg ikke vil?

Den store mengden ulike muligheter kan for mange virke skremmende. En god start kan derfor være å eliminere bort alle de ulike studiene som ikke virker interessante eller spennende, eller som ikke hjelper deg i den retningen du vil. Dette kan ofte være enklere enn å starte med å finne de som er mest aktuelle for deg. Da virker ikke lenger mylderet av ulike muligheter like overveldende, og man kan fokusere videre på hva som faktisk er aktuelt.

Hva interesserer deg, og hva er du god til?

Først og fremst er det viktig å tenke på hva som interesserer deg! Hva synes du virker spennende, morsomt eller motiverende? Er det et spesifikt fagfelt du brenner litt ekstra for, som for eksempel økonomi eller IT? Innenfor de ulike fagfeltene er det videre gjerne flere ulike studieretninger og yrkesmuligheter, så å komme frem til et spesifikt fagfelt er et steg i riktig retning. Det er også viktig å tenke gjennom hvilke yrkesretninger som vil være interessante, uten at man nødvendigvis må være fast bestemt på et spesifikt yrke. Hvilke studier synes du både virker spennende og kan lede deg mot de yrkesgruppene du tenker at du kan trives med?

Det kan også være lurt å tenke på hvilke ferdigheter eller kompetanse du har - hva er du god til? Med dette menes det ikke at du skal kunne masse innenfor det du velger å studere. Hele poenget med studie er jo å forberede seg på arbeidslivet, og lære seg de tingene som er nødvendig å ha forståelse for innenfor de ulike fagfeltene. En måte å kartlegge dette på kan være å se på de ulike fagene du har hatt på videregående, og se hvilke du tenker er interessante nok til at du kan gå videre med disse. Har du for eksempel hatt realfag på videregående, og trives med denne typen fag, kan du snevre inn til et mindre antall studier hvor du får benyttet deg av realfagskompetansen din.

Spør andre!

Dersom man synes det er veldig vanskelig å finne ut hvilken studieretning man ønsker å gå, kan et lurt tips være å spørre andre. Venner og familie vet hva du er god til, og også hvilke interesser du har - og kan derfor i mange tilfeller vite hva du passer til – selv dersom du ikke ser det selv. Dette kan gjøre det enklere å finne ut av hvilken studieretning og yrkesretning som passer deg. Det finnes også mange interessetester på nettet som kan gi deg gode svar.

Utforsk ulike studier

Navnet på et studie sier som regel mer om hvilket fagfelt det ligger innenfor, og ikke alltid like mye om hva man faktisk lærer. Av den grunn kan det være vanskelig å vite hva man er interessert i. På utdanningsinstitusjonens nettsider kan du gå inn på de forskjellige studiene og se på studiets oppbygging. Dette er en god måte å få et overblikk over hvilke fag du skal ha, og det er som regel mulig å klikke seg inn på de ulike emnene for å få en detaljert beskrivelse av det du lærer. Er du for eksempel nysgjerrig på utviklingsstudier ved Oslo Met eller biomedisin på Universitetet i Tromsø? Søk etter studiet du er interessert i, og bla nedover på siden til du ser "Studiets oppbygging".

Kvalifiserer jeg?

For enkelte studier er det ikke bare karaktersnitt som bestemmer hvorvidt man kommer inn eller ikke. Enkelte studier har for eksempel krav om realfag. Når du har bestemt deg for ulike studier som kan være interessante eller som du ønsker å søke på er det viktig å undersøke hvorvidt man kvalifiserer. Men – de fagene du har nå trenger ikke å avgjøre hvilke studier du kan velge. Dersom man ikke kvalifiserer med de fagene man har på videregående, er det mange muligheter! Enkelte universiteter tilbyr for eksempel forkurs slik at man får den nødvendige forkunnskapen for det relevante studiet. En annen mulighet er å ta opp fag, House of Math kan hjelpe deg med dette!

Hvilke jobbmuligheter kan studiet gi?

Når man har kommet frem til noen ulike studier som virker interessante, kan det være lurt å se litt på hvilke jobbmuligheter disse studiene kan gi. Informasjon om ulike jobbmuligheter et studie kan gi, finner man gjerne inne på nettsiden til studiet.

Kan man ombestemme seg?

Når man først har bestemt seg for hva man ønsker å studere, er det allikevel viktig å huske på at det ikke er for sent å ombestemme seg senere – man må ikke ha planene klare for resten av livet allerede nå. Det er helt vanlig å bytte studieretning, og det er mange som finner ut senere at studie kanskje ikke var helt sånn de hadde sett for seg. Det aller viktigste er å velge et studie man er motivert for og synes er spennende - så kan resten av veien bli til underveis!

Ung jente som er usikker på hvilket studie hun skal velge

Forfatter av House of Math bloggartikkelSondre Burud · 

Hjelp, jeg skal ha muntlig eksamen!

Har du blitt trukket ut til muntlig eksamen? Muntlig eksamen kan oppleves krevende. Både første, andre og tredje gang. Ikke fortvil! House of Math har samlet noen viktige tips som kan hjelpe deg å forberede deg.

Lag tankekart

Pensum kan virke overveldende når man tar et overblikk over hele, og til eksamen skal man ha kontroll på alt. Plutselig skal man testes i alt man har gjort i løpet av et helt år, på én dag! Så nå som du skal sette i gang med å pugge, sannsynligvis ikke mer enn 2 dager før eksamensdagen, må du tenke på hvilken studieteknikk du skal bruke. Svaret er tankekart. Det perfekte verktøyet for full oversikt over pensum. House of Math har laget en oppskrift på tankekart. Lag ett tankekart per kapittel i boka, og bygg ut hvert tankekart med grener med underoverskrifter og eventuell info som går videre utover disse. Prøv å holde stikkordene så korte som mulig. Men husk at du skal forstå hva de betyr i etterkant. Bruk gjerne markeringstusjer med forskjellige farger for å skille ulike undertema og/ eller skille ut spesielt viktige ting.

Å gå gjennom hele boka på denne måten kan være krevende, husk å ta pauser! Vær obs på at du skiller ut hva som egentlig er viktig og ikke. Ikke niles hele boka. Skumles heller de avsnittene der du enten har god kontroll på, eller tenker er mindre viktige. Fokuser på å få inn noen få stikkord inn under hver gren.

Snakk med noen om pensum

Muntlig eksamen går i hovedsak ut på å snakke om faget. Du må være kjapp til å kunne svare på spørsmål og utdype de ulike temaene. Det er utrolig lurt å øve mest mulig på dette på forhånd. Først er du nødt til å finne en sparringspartner. Dette kan være mor, far, onkel, kompis eller venninne. Du kan også bruke en mentor.

Bruk tankekartene og øv ved å snakke om og diskutere ulike tema med samtalepartneren din. Deretter kan sparringspartneren din stille deg diverse spørsmål fra boka. Her er det viktig at du svarer utdypende. Øv også på å trekke inn andre temaer etter hvert som du snakker slik at du kan snakke i ett sett. På muntlig eksamen gjelder det å få fram så mye som mulig av det du kan, og det er et stort pluss å trekke paralleller mellom forskjellige kapitler og tema. Prøv etter hvert å legge bort tankekartene når du skal svare på spørsmål.

Få hjelp dersom det er noe du ikke skjønner

Det finnes utrolig mange nyttige nettsider og videoer der ute. Det kan også være lurt å snakke med andre som skal opp i samme fag, eller andre som har noe peiling på det faget du skal opp i. Vi i House of Math stiller gjerne opp for deg! Via Mentor on Demand kan du booke privatundervisning, videochat eller chatte med oss om matte døgnet rundt!

På eksamensdagen

I flere fag får du tema for presentasjonen kort tid før eksamen. Her gjelder det å bruke tankekartene. Lag deg en stikkordsliste som disposisjon og snakk utdypende og utfyllende under presentasjonen. Til slutt: Husk, dette går bra!


Stressa og usikker jente som skal ha muntlig eksamen
Forfatter av House of Math bloggartikkelMuhammad Haris · 
Liten jente som leker paradis

Matte utenfor bøkene

Du som leser denne bloggen bruker sannsynligvis matematikk i livet ditt mer enn du er klar over. Hvordan lurer du kanskje? Vel, foreldrene startet mest sannsynlig med å betale strømregningen og internettregningen for at du skulle kunne komme deg til denne bloggen. Betalingen av disse regningene innebærer matematikk. Det månedlige budsjettet som bestemmes av foreldrene dine involverer regneoperasjoner du lærer i matematikk hver dag. Alle pengetransaksjoner fra lommepengene dine, til butikkeieren, til banken og tilbake til foreldrene dine innebærer beregninger. La oss ta en titt på noen vanlige områder der du kan finne matematikk i det virkelige liv.

Sport

Etter at du er ferdig med å lese denne bloggen, vil du kanskje nyte litt sport, men visste du at hver sport involverer matematikk ved ganske enkelt å holde oversikt over poengsummen for å avgjøre en vinner? La oss anta at du er en basketballspiller i et profesjonelt lag. Treneren bestemmer om du spiller senter eller forsvar basert på dine fysiske evner som involverer statistikk. Når det er bestemt, involverer hvert enkelt spill som starter fra din banehalvdel til motstanderens kurv tidssensitive oppgaver der ballen ender i hendene på spilleren med størst sannsynlighet for å fullføre spillet suksessfullt. Enten det er å holde styr på tiden for en runde med løping, tiden det tar å få et lag til å spille eller å gjøre et estimat for å prøve å få et siste mål i tide. Alt er avhengig av matematikk.

Videospill

Kanskje du heller er glad i videospill og bestemmer deg for å ta litt fri fra lekser for å spille? Videospill involverer en hel del matematikk! Programmeringen bak videospillet involverer omfattende aritmetiske operasjoner. Tiden det tar å fullføre en runde i et racingspill, poengsummen i et rollespill eller hitpoints (HP) til fartsfylte skytespill er bare tall som hele tiden legges til eller trekkes fra basert på handlingene til spillerne. Videospillturneringer krever å holde styr på poengene til hvert lag som involverer beregninger, dvs. grunnleggende aritmetikk og sannsynligheter.

Utdanning

Utdanningssystemet er kanskje mer åpenbart, men ikke nødvendigvis på måten du først ser for deg;  skoler og høyskoler er helt avhengige av matematikk. For eksempel, hvert spørsmål på en eksamen er først rettet av en sensor. Deretter legges poengene sammen, det beregnes prosent, gjennomsnitt, standardavvik og gradering alt ved hjelp av standard matematiske operasjoner. Matematikk danner også grunnlaget for konsepter fra andre fag som kjemi, fysikk eller til og med biologi.

La oss se på fysikk som et eksempel. Du har kanskje kommet over Einsteins berømte relativitetsteori, og den tilhørende energiligningen, altså

e=mc2e = mc^2

Denne enkle ligningen regnes som et revolusjonerende gjennombrudd innen fysikk og relaterer masse til energiinnhold og lyshastighet. Selv om du ikke forstår premissene til denne ligningen, kan du se bruken av minst tre matematiske operasjoner som multiplikasjon, eksponent og likhet. På samme måte involverer kjemiske ligninger komplekse ligninger som forutsier reaksjonshastigheten som igjen avhenger av matematikk.

Geometri

Til tross for den motsatte generelle oppfatningen, er geometri et av de mest brukte aspektene ved matematikk i hverdagen. Hvordan lurer du kanskje? Vel det ble brukt av ingeniøren som designet strukturen til bygget du sitter i akkurat nå. Formen på møblene dine er nøye designet av en designer som bruker geometriprinsipper for å bestemme den mest behagelige og praktiske formen. Naturen har gitt oss en av de sterkeste formene: sekskanten. Denne formen finnes for eksempel i bikuber på grunn av sin høye styrke og lave vekt. Dette er grunnen til at det ofte brukes i byggematerialer for å spare vekt og gjøre dem sterkere. Vinklene på 120 grader gjør det til formen som kan utnytte mest plass og er stabil. Til og med våre forfedre brukte geometri for å navigere gjennom havet ved å bruke konstellasjoner på nattehimmelen. Hvem vet hvor mange seilere som ville vært tapt på havet hvis vi ikke hadde hatt geometri.

Shopping

Etter en slitsom uke kan det hende du ønsker å koble av med en tur til det nærmeste kjøpesenteret. Men visste du at bak hvert kjøp du gjør, er det en rekke beregninger involvert. Fra produksjonen av produktet du kjøper på fabrikken, til pakking av produktet, til levering til butikken og deretter til hendene dine; matte er involvert i hvert trinn. En forretningsmann bruker sannsynlighet og statistikk for å bestemme hvor mye etterspørselen kommer til å være. Deretter bruker en ingeniør konsepter av fysikk og kjemi, som er avhengige av matematikk, for å konvertere råmaterialet til produkt og pakke. Produksjonshastigheten bestemmes igjen ved hjelp av matematiske prinsipper for divisjon. Rabatten du kanskje får og fortjenesten butikkeieren får er igjen beregnet ved hjelp av prosent.


Ditt personlige liv

Vi har tatt en titt på hvordan normalt liv er avhengig av matematikk. La oss nå ta en titt på hvordan du kan bruke matematikk til din fordel i ditt personlige liv.

Personlig timeplan

Det å planlegge hva du skal jobbe med og sette opp en timeplan kan være veldig nyttig. Diagrammer kan brukes til å prioritere viktige oppgaver. Satser og sannsynlighet kan brukes til å velge tiden som kreves for hver oppgave. La oss for eksempel forestille oss at du har mattelekser i dag. Du innser at matteleksene dine er enkle og du har store sjanser til å løse alle oppgavene selv eller ved hjelp av en mentor. Siden du er god i matte er du rask til å bli ferdig. Så du bruker mindre tid på matematikk. Følgelig kan du bruke mer tid på familien din og trening. Som et resultat kan du lage et diagram eller en tabell for å planlegge dagen din.

Hobbyer

Si at du virkelig er interessert i hagearbeid. Vel matematikk er involvert i hagearbeid også. Du starter med å telle antall frø du skal plante. Deretter måler du dybden frøene skal plantes i bakken, og bruker en oppmålt mengde vann for å vanne plantene. Alle disse aktivitetene involverer mindre matematiske operasjoner.

Ikke interessert i hagearbeid? Hva med å lage filmer? Høres det uvirkelig ut hvordan matematikk er involvert selv i filmproduksjon?  Fra å budsjettere en film, til å holde styr på tiden en scene tar, til å telle antall ganger en scene er spilt inn, for å kunne beregne fortjenesten til filmen. Se hvordan matematikk er involvert over alt uten at du kanskje har tenkt over det før.