House of Math-logo
Tilbake knappTilbake til blogginlegg
Forfatter av House of Math bloggartikkelEivind Garborg · 

Hvorfor velge fysikk på videregående?

Energilikningen e=mc2 på en sort tavle

De av dere som går på videregående, og kanskje er ferdig med førsteklasse skal snart velge valgfag. Da er det store spørsmålet: hvilken studieretning vil jeg gå? Velger du kanskje samfunnsfag, realfag, eller en kombinasjon? I denne artikkelen skal vi se på hvorfor fysikk kan være både et nyttig og spennende valg!

At matematikk er et viktig redskap innen realfag og teknologi er velkjent. Likeledes spiller faget en viktig rolle i samfunnsvitenskap, når du bruker internett, mobiltelefon eller du kjører en moderne bil. Matematikk er i stor grad tett forbundet med vårt daglige liv, men dette gjelder ikke kun matte!

Det samme kan sies om fysikk: framgang i de ulike grenene av fysikken har hatt en dyptgående effekt på våre liv og på planeten vi bebor.

Fysikk er den gren av vitenskapen som definerer de kreftene og lovene som virker i hele universet, hvordan disse samvirker slik at de gir opphav til bevegelse, utveksling av energi, etc. Skalaen vi snakker om går fra mikroskopisk/atomær til galaktisk.

Ved hjelp av matematikk kan disse prosessene beskrives og forstås, og: resultatene kan verifiseres ved hjelp av observasjoner, eksperimenter og ikke minst: kritisk analyse.

Fra antikken og fram til det 15. århundre var fysikk hovedsakelig en beskrivende vitenskap, med innslag av geometri, matematikk, og observasjoner.

Bidrag til utvikling kom både fra Europa, Midt-Østen, India og Kina.

Så kom en rekke «revolusjoner»:

Revolusjon 1: Newton og Descartes 17-1800 tallet: Matematikk i form av matematisk analyse ble introdusert som redskap. Newtons tre lover. Dette førte til dagens forståelse av solsystemet og mekanikk generelt.

Revolusjon 2: Utvikling av termodynamikken som del av den industrielle revolusjon, 1800-tallet.

Revolusjon 3: Utvikling av elektromagnetismen – 19-2000 tallet.

Revolusjon 4: Relativitetsteorien – 1900 tallet.

Revolusjon 5: Atomfysikk, kvantemekanikk, kjernefysikk – 20. århundre

Framstillingen her er kort og konsis, uten særlig detaljer. Men: fysikk er en «akkumulerende» vitenskap, den som tar Fysikk 1 starter med et utgangspunkt som er den som var etablert ca 1700. Hvis du vil lese mer om de ulike teoriene har vi en mer utdypende artikkel her.

I tillegg kommer: utvikling i halvlederteknologi, materialteknologi, strålingsteknologi og ikke minst datamaskinteknologi. Alt dette gjør det mulig å bære med oss i lomma avanserte apparat som var gjenstand for grunnforskning for 50 år siden, og å løse vanskelige problem ved hjelp av datamaskiner som er tilgjengelige for alle.

Å velge Fysikk 1 og Fysikk 2 på videregående vil gi deg en solid plattform for å mestre emnene 1-3, som er de viktigste forstå når det gjelder metode og problemløsning, og de som er mest relevante i dagligliv og i ingeniørvitenskap.

Emnene 4 og 5 blir behandlet på mer kvalitativ/analytisk måte. De dekker den fysikk som gjelder på atomært- eller galaksenivå; men å mestre dem krever god kunnskap innen emnene 1-3 som beskriver 99% av det som angår våre vanlige liv.

Det store spranget for de som begynner med Fysikk 1 og 2 er oftest å bli fortrolig med presise definisjoner av energi, varme, kraft, effekt, fart, akselerasjon etc., begreper som brukes på en mer tilfeldig måte i dagligspråk.

Like viktig er det å bygge opp egen evne til kritisk tenkning og refleksjon: alle teorier i fysikk er basert på antakelser og forenklinger (for eksempel: ingen friksjon, ingen luftmotstand). Så det å vurdere gyldighet av resultater er avgjørende.

Det motsatte kan også være aktuelt: ved å gjøre de rette forenklinger for kompliserte likninger kan de løses og gi et tilstrekkelig svar.

Eksempel: Å representere sola og planetene som punktmasser uten utstrekning gir en svært god beskrivelse av solsystemet.

Så, hvem trenger Fysikk 1 og Fysikk 2?

Det er sterkt anbefalt for dem som ønsker å fortsette med fysikk, kjemi eller ingeniørfag.

Er du interessert i å studere i retningene arkitektur, biologi og informatikk kan Fysikk 1 gi et godt grunnlag og en nyttig forståelse. Det er også helt lov å velge fysikk uten å gå disse retningene, kanskje du bare er nysgjerrig på vitenskap?

Fysiskere er attraktive kandidater i de fleste store selskaper, takket være bred bakgrunn og generelle kunnskaper som kan anvendes i ulike fag.

Forfatteren av denne artikkelen tok eksamen i teknisk fysikk ved NTH (NTNU) i 1977. Gjennom 40 år, hovedsakelig i oljebransjen, har jeg hatt nytte av nesten hvert eneste av kapitlene fra matte- og fysikkbøkene.

Blant mine klassekamerater finnes forskere og ingeniører innen medisin, materialteknologi, IT, ingeniørfag og ledelse.


Chat med mentor

  • Døgnåpen live chat med mentor
  • Umiddelbar mattehjelp
  • Pensum fra 1.-13. trinn

Gratis!

Videochat med mentor

  • Live videochat med mentor
  • 15 minutter ekspresshjelp
  • Åpent hver dag
  • Velg mellom norsk- eller engelsktalende mentorer

- per økt

Book

Personlig mentor

  • Personlig oppfølging
  • Tilpasset læringsplan
  • Skreddersydd coaching
  • Fleksibel timeplan
  • Digitalt eller fysisk

Fra - per time

Book